Siden jeg har vært lærer i omtrent 100 år er det klart jeg har et stort nettverk av tidligere elever. Flere av disse befinner seg forskjellige steder i verden, enten som studenter eller i jobbsammenheng.

På grunn av at jeg underviser i reiseliv er jeg hvert år på minst en studietur til utlandet med elevene mine, og da har jeg ofte benyttet meg av tidligere elever som bor på reisemålet. Jeg ønsker at elevene i størst mulig grad skal oppleve ting som ikke bare tilbys av reisearrangøren, og er skreddersydd for turister. Tidligere var det ikke så enkelt å spore opp tidligere elever, jeg tok kontakt med noen som kanskje visste om noen osv. Men etter at Facebook kom har dette blitt mye enklere.

Om en uke reiser jeg med en vg3-klasse til Gambia, og takket være Facebook har jeg truffet igjen en tidligere elev som jobber for Røde Kors der nede. Hun har laget et kjempefint opplegg for oss som lar oss komme på innsiden av det vanlige turister opplever. Vi får besøke skolen hun jobber på som er en skole for foreldreløse barn fra 3-7 år, vi skal være med hjem til hennes gambiske «familie» for å spise lunch og lære om gambisk matlaging, vi skal ha opplæring i afrikansk dans og trommespilling, vi skal besøke et aidssenter og møte presidenten for HIV/Aids-organisasjonen i Gambia. Han var forøvrig den første personen i Afrika som offentlig stod frem som HIV-smittet.

På denne måten blir studieturen mer unik for elevene mine, de går ikke i kø sammen med andre turister og blir vist et glansbilde av landet og kulturen. Så takk til Facebook som har gjort det så enkelt å finne frem til kontakter rundt omkring i verden. Og takk til Vilde som har organisert opplegget for oss.