• Dette er meg

Dagene mine

~ En blogg om små og store hendelser i livet

Dagene mine

Kategoriarkiver: bokomtale

Bokormen anbefaler

17 søndag jun 2012

Posted by Torill in bøker, bokomtale, Diverse, familieliv

≈ 2 kommentarer

Stikkord

bøker, bokomtale, familieliv

NewImage

Jeg har vært bokorm hele livet, er antagelig født som bokorm. Faren min var også bokorm og selv om kanskje ikke moren min var like mye bokorm som ham så leste hun masse for meg før jeg lærte det selv. Jeg har også fått en datter som er bokorm og er gift med en kjempebokorm.

Så det er ikke vanskelig å skjønne at det alltid har blitt lest mye hos oss. Det har også hopet seg opp tusenvis av bøker gjennom årene. Rom er blitt fylt opp med bokhyller fra gulv til tak inntil vi en gang i blant fyller en tilhenger med bøker og kjører dem til bruktbokhandlere, antikvariat eller på søpla. Det sier seg jo selv at det er ikke mulig å ta vare på alle bøkene som kommer innenfor døren hos oss.

Jada, jeg har hørt om bibliotek og lydbøker. Jeg har selvsagt vært storforbruker av bibliotekene, men lydbøker har jeg faktisk aldri likt. Jeg må lese bøkene selv! Er imidlertid storfornøyd med Kindelen min, der kan jeg jo samle haugevis av bøker. Det eneste er at jeg skulle ønske det fantes norske bøker der også, blir lei av å lese bare på engelsk. Og norske nye bøker må jeg jo kjøpe. Jada, jeg vet at det finnes norske lesebrett også, men det er Kindel som er «min greie».

Jeg hadde en periode egen bokblogg, men fant fort ut at det var ikke noe for meg. Jeg har nok med matbloggen min, Mat og Reiser og denne lille hverdagsbloggen dere er inne på nå.

Men i dag fikk jeg lyst til å nevne to bøker jeg har lest i det siste og som jeg synes skiller seg ut fra andre,  jeg synes de er helt fabelaktige. Poenget er ikke at jeg skal gi noen litterær analyse av disse bøkene, men bare anbefale dem til dere som titter innom.

Hundreåringen som klatret ut gjennom vinduet og forsvant av Jonas Jonasson

NewImage

Kort fortalt:

Allan Karlson har havnet på gamlehjem hvor han regner med å dø om ikke så lenge. På 100-års dagen sin gidder han ikke mer, men klatrer ut av vinduet og forsvinner,

Dette er starten på en  reise gjennom Sverige hvor det skjer vanvittige ting, det ene avløser det andre. Men det er også en reise gjennom 1900-tallet og hans egen livsreise. Det viser seg at Allan Karlson har en finger med i de fleste store begivenhetene i løpet av århundret, blant annet utvikling av atombomben. Boken er herlig burlesk og vanskelig å legge fra seg.

Unnskyldningen av Hanne Vibeke Holst

NewImage

Kort fortalt:

Boken starter med at operasjefen ved Berliner Oper, Helena Tholstrup, skal motta en pris av den tyske kansleren. Datteren hennes og kjæresten kommer for å overvære dette selv om Helena har et svært vanskelig forhold til datteren. Gjennom et dramatisk døgn konfronteres Helena med alle løgner og hemmeligheter som har vært i slekten i generasjoner. Vi får stadige tilbakeblikk over det som har skjedd 2-3 generasjoner tilbake i tid.

Dette er en av de bøkene jeg skulle ønske aldri hadde tatt slutt, den trollbant meg fra første til siste side

Disse to bøkene er nok de som har fjetret meg mest dette året og jeg anbefaler dem på det varmeste


0.000000 0.000000
Reklame

Nå er det gjort

14 søndag des 2008

Posted by Torill in bøker, bokomtale, dagligliv, reiser, rohinton mistry, studier

≈ Legg igjen en kommentar

Nå har jeg levert alt jeg skal til eksamen så nå ligger det å «godgjør» seg i eksamensmappen. Det har vært et stress med eksamen, tror jeg begynner å bli for gammel til dette. Forrige gang jeg tok et slikt studium sa jeg «Aldri mer», men det hadde jeg visst glemt i vår da jeg meldte meg på dette. Men nå sier jeg i alle fall definitivt «Aldri mer».

Jeg har lest utrolig mye faglitteratur dette halvåret, men det har også blitt tid til noe skjønnlitteratur. Det kan jeg nemlig ikke leve uten. Har lagt ut en liste over bøker jeg har lest dette halvåret i sidemenyen på bloggen. Dette har jeg gjort fordi jeg synes det er morsomt å se hva jeg har lest hvert år. Har lest veldig mye bra litteratur, men det er to bøker som peker seg ut. Det er Balansekunst av Rohinton Mistry og Boktyven av Markus Zusak. Den førstnevnte har jeg omtalt  i et annet innlegg. Det er bøker jeg vil bære med meg resten av livet, det er det ingen tvil om. Og hvis du som evt leser dette innlegget bare skal lese to bøker i år så sier jeg: Les disse to.

Nå skal jeg vurdere ferdig de elevbesvarelsene som gjenstår, og så må jeg pakke. Det liker jeg ikke spesielt godt, men det må jo gjøres. I morgen tidlig går ferden til Brasil.

advent

Tre bøker

04 lørdag okt 2008

Posted by Torill in bøker, bokomtale

≈ Legg igjen en kommentar

For en tid tilbake skrev jeg her på bloggen om noen bøker jeg skulle lese. Siden den gang har jeg lest de fleste, samt noen andre i tillegg.

Jeg skal ikke skrive om alle her, men vil nevne noen av dem uten å gi noen utdypende omtale eller analyse.

Steinhuggeren av Camilla Läckberg ble en skuffelse for meg. Jeg vet at hun omtales som Sveriges nye krimdronning og jeg vet abok2t romanen har fått gode kritikker. Den ble til og med nominert til Sveriges beste kriminalroman i 2006. Allikevel kan jeg ikke dele entusiasmen. Selve historien kunne vært bra, den er nemlig ganske finurlig bygget opp ved at hun vever fortid og nåtid sammen på en relativt spennende måte. Men for meg ble det altfor mange uvesentligheter i boken. Av og til tenkte jeg: Er ikke dette en krim? Det ble altfor inngående beskrivelser av noen av hovedpersonenes privatliv; om barn som skriker døgnet rundt, om krangling mellom ektefeller etc. Dessuten er det for mange personer, både vesentlige og helt uvesentlige, det er for mange uinteressante hendelser, for mange blindspor og ekte spor. Mange personer er så overkarikert at de ikke er morsomme. Dessuten virker verken personene eller menneskene troverdige synes jeg. Og språket er ikke bra, jeg irriterte meg over floskler og stilistiske overgrep.Og halvveis i boken skjønte jeg også løsningen på hele intrigen, sånn skal det ikke være.

Inéz, jeg elsker deg av Isabel Allende er ingen kjærlighetsroman slik tittelen kan gi inntrykk av, i alle fall ikke en tradisjonell kjærlighetsroman. Dette er en historisk roman om erobringen av Chile og Inéz Suarez’ rolle i dette. Hun var i høyeste grabok3d med på å grunnlegge byen Santiago. Hun reiste fra Spania til Peru for å finne sin mann, Juan de Malaga, men hun finner ham aldri. Hun innleder derfor andre forhold og blir på den måten en drivkraft i erobringen av den nye verden. Allende har virkelig satt seg godt inn i det som hendte. Alt er godt underbygget med historiske fakta. Spesielt godt kommer konflikten med indianerne frem og det mangler ikke på voldsomme og groteske beskrivelser. For meg ble det litt for mange årstall og navn og holde styr på, den falt ikke helt i smak. Det vi vanligvis forbinder med Isabel Allende var ikke så sterkt til stede i denne romanen. En midt på treet roman etter min mening, men en flott roman for de som er mer historisk interessert enn meg.

Til slutt vil jeg nevne romanen En bedre dag i morgen av Ishmael Beah. Dette er en bok ingen kan være uberørt av, så grusom er den. Handlingen dreier seg om krigen i Sierra Leone og om hvordan de kynisk brukte barn i krigen.Ishamel Beah var bare 12-13 år gammel da han ble rekruttert som soldat i hæren. Før dette hadde hele hans familie blitt utslettet av opprørerne. Barna blir utstyrt med våpen, amfetamin, kokain og marihuana og hjernevasket til å drepe alle som ikke er på deres side. De begår verre grusomheter enn det er mulig å tenke seg. Etter 3 år i hæren blir han reddet av UNICEF, og blir sendt til rehabilitering. Det er grusomt å lese om rehabiliteringenbok1 av barna, årevis av kamphandlinger, tortur og grusomheter står i veien for at disse barna skal klare å etablere nye liv. Men sakte begynner Ishmael å vende tilbake til en normal tilværelse. Tilfeldigheter gjør at han blir sendt til New York der han taler i FN om barns situasjon i krigstid, og det å være barnesoldat. Etter at krigen igjen starter i Sierra Leone klarer han å flykte fra landet og kommer seg på nytt til New York hvor han får en ny familie. Der fullførte han videregående skole og tok en bachelorgrad i statsvitenskap. Nå er han sterkt engasjert i arbeidet for barns rettigheter og er aktiv i organisasjonen Human Rights Watch.

Mitt råd er at boken bør inntas i små doser fordi den er så sterk og rystende at det gjør vondt langt inn i sjelen å lese den. Det er en bok man ikke glemmer med det første.

Familieanliggender av Rohinton Mistry

03 onsdag sep 2008

Posted by Torill in bokomtale, rohinton mistry

≈ Legg igjen en kommentar

Familieanliggender

Jeg er en person som ikke kan leve uten bøker, jeg sluker bøker innenfor de fleste sjangre og må alltid ha en bok i umiddlebar nærhet. Jeg skriver ikke om alle bøkene jeg leser her på bloggen, men om dem som jeg synes er noe spesielt – enten fordi de er spesielt bra eller spesielt dårlige.

Tidligere har jeg skrevet om Balansekunst av samme forfatter, en bok som gjorde et enormt inntrykk på meg. Boken var så intens at jeg ble sliten av å lese den, og etter den måtte jeg lese noe lett. Deretter ga jeg meg i kast med Familieanliggender som jeg skal skrive litt om nå.

Romanen tar oss med til Bombay på 1990-tallet, og her møter vi familien Vakeel. Som i mange andre familier har de sine hemmeligheter som brettes ut for leseren utover i boken. Hovedpersonen er professor Nariman Vakeel på 79 år som bor sammen med sine to stebarn Jal og Coomy. I tillegg har Nariman datteren Roxana som bor et annet sted sammen med sin mann Yakeel og sine to sønner.

Nariman lider av parkinson og har vondt for å gå. En dag han er ute på sin daglige spasertur ramler han ned i et hull og brekker benet. Han blir liggende til sengs, noe som spesielt Coomy ikke takler. Hun pønsker da ut et komplott slik at Nariman må flytte til Roxana og deres knøttlille leilighet.

Denne situasjonen setter familien på harde prøver og gradvis rulles fortiden opp og avdekker spenningen som er mellom de ulike familiemedlemmene.

Mistry bruker små, dagligdagse hendelser til å avdekke forhold i samfunnet, for eksempel, mafiavirksomhet, korrupsjon, den råtne politikken og mye mer. Han trekker også inn religion, kultur, Bombays utvikling og middelklassens hverdagsliv. Selv om dette avdekker det indiske samfunnet så virker det også gjenkjennelig på grunn av de ulike menneskeskjebnene som man kan finne overalt, ikke bare i India.

Jeg synes Familieanliggender er en stor roman på alle måter, jeg kan anbefale alle å lese den. Men har man ikke lest noe av Rohinton Mistry tidligere bør man starte med denne romanen og lese Balansekunst etterpå. For min egen del gjorde Balansekunst et så stort inntrykk at jeg tror ikke jeg klarte å yte Familieanliggender full rettferdighet.

Bokomtale – Summen av dagene av Isabel Allende

20 onsdag aug 2008

Posted by Torill in bokomtale

≈ Legg igjen en kommentar

allende

Summen av dagene er fortsettelse av romanen Paula som Isabel Allende skrev i forbindelse med at hennes datter Paula døde av porfyri bare 26 år gammel i 1992 . Boken starter med at Allende sprer asken etter Paula i en skog nær hjemmet sitt i California. Boken er skrevet til Paula. Hun forteller Paula om hva som har hendt med familien atter at hun døde og hun føler hele tiden at Paula er med henne i alt som skjer.

Hun forteller åpent og ærlig, og med humor og kjærlighet om de forskjellige medlemmene i klanen sin. Willie, hennes andre ektemann, ligner Paul Newman og mangler all økonomisk sans. Han har 3 barn som alle er narkomane, en av dem dør/ forsvinner i løpet av romanen.

Det er en mengde merkelige personer med i romanen, alle er en del av klanen som hun omgir seg med og som hun ikke klarer seg uten. Hun klarer å se seg selv som en fullstendig umulig mor og svigermor som blander seg opp i andres liv. Det blir så ille at hun og sønnen må gå i terapi for å få løst opp i alle flokene og få hjelp til å løsrive seg.

Hun er ikke redd for å avsløre sine egne svakheter, og smører nok ganske tykt på enkelte ganger. Hun skriver ærlig om å bli eldre og skjønnhetsoperasjoner som hun anser som en absolutt nødvendighet.

Boken er full av livsvisdom som mange har mye å lære av. Hun skriver om kjærlighet, ekteskap, morsrollen, åndelighet og religion, utroskap, rusavhengighet og mye mer. Hun krydrer også boken med massevis av humor.

Jeg er veldig begeistret for Isabell Allendes romaner og har lest mange av dem. I dette tilfellet synes jeg det var fascinerende å lese om denne spesielle familien/ klanen som er så sterkt bundet til hverandre gjennom kjærlighet og lojalitet. Og over dem alle hersker den lille slottsfruen og matriarken på bare 150 cm.

Jeg vil likevel si at dette ikke er min favoritt blant romanene hennes. Åndenes Hus topper her, men også Paula er, etter min mening, en bedre roman. Men bevares, jeg koste meg med boken fra begynnelse til slutt og anbefaler andre å lese den også.

Ukens bokomtale – Balansekunst av Rohinton Mistry

22 tirsdag jul 2008

Posted by Torill in bokomtale, rohinton mistry

≈ 1 kommentar

I går avsluttet jeg Balansekunst, det var med tungt hjerte. Hvorfor kunne ikke denne boken vært enda lenger (boken har nesten 800 sider).
Den griper fatt i leseren fra første side og holder grepet helt til slutt.

I boken blir man kjent med India gjennom Dina, Maneck, Om og Ishvar, men i tillegg er det en rekke bipersoner som skaper farge i fortellingen. Forholdene de lever under er utrolige, nærmest vanvittige, men de gir ikke opp. De håper hele tiden på et bedre liv, og de har vilje til å gjøre det meste for å få oppfylt drømmene sine. Men så snart det begynner å gå bedre for dem så skjer det en ny tragedie, det virker som det ikke er mulig å komme seg videre og oppnå det de ønsker så sterkt. Imidlertid har de livskvalitet midt i elendigheten, de har evnen til å se det positive i den minste lille ting.

Til tross for de grusomme leveforholdene og alt det tragiske som skjer er boken krydret med humoristiske episoder, og man må smile midt i elendigheten.

Handlingen foregår i India fra 1947 til 1975, det året Indira Gandhi anklages for valgfusk. Vi får kjennskap til livet både på landsbygden og i byen, til kastevesenet, til ulike tradisjoner og mye mer.

Språket i boken er nydelig, Rohinton Mistry er en fantastisk forfatter. Det er flere utsagn i boken som jeg ikke glemmer, for eksempel da Om sier etter at skuret deres i slummen er blitt jevnet med jorden og de må bo på gaten:
”Hvis tiden var en rull med stoff ville jeg skjære bort alle de vonde delene, slik at tiden ble til å holde ut. Så kunne jeg ha den på meg som en frakk og leve lykkelig resten av livet”

Jeg kommer til å lese Balansekunst på nytt, denne gangen leste jeg den altfor fort – slik jeg ofte gjør. Neste gang skal jeg ta meg bedre tid slik at jeg får med meg alle nyansene i språket. Men først skal jeg lese flere bøker av Rohinton Mistry.

Til de som ennå ikke har lest boken sier jeg bare: Gjør det! Dette er en av de beste bøker jeg har lest og jeg har lest mange.

Ukens bokomtale – Hodejegerne av Jo Nesbø

10 torsdag jul 2008

Posted by Torill in bokomtale

≈ Legg igjen en kommentar

Det var med stor spenning jeg startet på Hodejegerne for en ukes tid siden. Jeg er stor fan av bøkene om Harry Hole, og selv om jeg visste at Hodejegerne introduserte en ny hovedperson hadde jeg likevel store forhåpninger.

Hodejegerne handler om Roger Brown, konge på haugen og hodejeger. Han er gift med den skjønne Diana som driver kunstgalleriet E og er dyr i drift. Rogers livsstil krever en helt annen inntekt enn den han tjener på ærlig vis, så derfor opererer han også som kunsttyv ved siden av. Gjennom jobben som hodejeger skaffer han seg oversikt over de kunstverkene intervjuobjektene måtte eie. I samarbeid med Ove Kjikerud, som jobber i et vaktselskap, stjeler han kunsten som deretter blir solgt via en person i Gøteborg.

Så dukker Clas Greve opp, Roger ønsker å headhunte ham til en toppstilling i et firma innen GPS-teknologi. Da han får høre at Clas eier en ekte Rubens ser han slutten på sine økonomiske problemer. Men da han stjeler maleriet begynner saker og ting å skje.

Clas Greve har nemlig skjulte motiver, og forsøker å drepe Roger på alle tenkelige og utenkelige måter. Hele 8 personer samt en hund blir drept i jakten, men det finnes likevel ikke spenning i boken. Mange ekle beskrivelser, for eksempel at Roger gjemmer seg nede i en utedo og Clas kommer og gjør sitt fornødne.

Personlig likte jeg ikke boken, men jeg tror Jo Nesbø moret seg stort da han skrev den. Nei, gi oss Harry Hole tilbake!

Follow Me on Pinterest

Instagram

Ingen Instragram-bilder ble funnet.

Nylige innlegg

  • Long time no see
  • Nydelig sjømat på Fiskekrogen
  • Tips til Kambodsjareise
  • Grunnkurs i kambodsjanske trafikkregler
  • Demotivert

blogging bokomtale Brasil bøker dagligliv digitale ferdigheter digitale ressurser digital kompetanse Diverse Drømtorp elever familieliv ikt Jerez jobb konserter mat musikk PC reiser restauranter røykeslutt skole sosiale medier Spania Spaniaopphold studier Uncategorized undervisning utdanning

RSS Frem i lyset

  • Sådan slapper du af - med en kop te i hånden 31. august 2020

RSS I just had to tell you so

  • Det må være lov 1. februar 2021

RSS Livet leker

  • Michel Houellebecq: Underkastelse 17. april 2016

RSS Livet på Citronodlingen

  • Vi behöver er hjälp! 5. juli 2016

RSS Skorpan och Loppan

  • Vi behöver er hjälp! 5. juli 2016

RSS Fotballfrue

  • En feil oppstod, og strømmen er antagelig nede. Prøv igjen senere.

RSS Patriks blogg

  • En feil oppstod, og strømmen er antagelig nede. Prøv igjen senere.

Arkiv

avskjed Barcelona blogging bokomtale bøker cruise dagligliv data dierse digitale ressurser digitale verktøy digital kompetanse diverse drikke ekskursjon elever familieliv ferie fredrikstad fritid Gøteborg Hong Kong jul kambodsja Kina livsstilsendring lokale virksomheter mat Matfestival nedivekt nettshopping nyheter nyttår PC personlig phnom penh reiser restauranter røykestopp siem reap sihanoukville skole sosiale medier studietur tina tips Vietnam

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.

Privacy & Cookies: This site uses cookies. By continuing to use this website, you agree to their use.
To find out more, including how to control cookies, see here: Infokapselsretningslinjer
  • Følg meg Følger
    • Dagene mine
    • Har du allerede en WordPress.com-konto? Logg inn nå.
    • Dagene mine
    • Tilpass
    • Følg meg Følger
    • Registrer deg
    • Logg inn
    • Rapporter dette innholdet
    • Se nettstedet i Leser
    • Behandle abonnementer
    • Lukk denne menyen