Da jeg var liten, noe som begynner å bli veldig lenge siden, var juleforberedelsene helt annerledes enn nå selvsagt.
Når julen nærmet seg kom det tanter fra fjern og nær som skulle bake sammen med moren min. Det krydde av unger høyt og lavt og var selvsagt utrolig morsomt. De ble gjerne i flere dager også.
Når de satte i gang med bakingen så var det ikke et eller to slag det var snakk om. Jeg husker smultringer, fattigmann, kokosmakroner, goro, sirupssnipper,pepperkaker, sandkaker, rosettbakkels og kanskje enda flere i enorme mengder. Jeg har aldri vært spesielt glad i slike kaker og tror ikke jeg spiste så mye av dem, og jeg tror ikke de gikk med heller. Mener å huske at de ble gitt til fuglene når julen var over. Men selv om de ikke gikk med så ble det bakt akkurat det samme neste jul og julen etter der.
Da jeg fikk mitt eget hjem skulle jeg også bake, og den første julen bakte jeg 13 forskjellige slag! Og fortsatt var vi ikke så glad i disse kakene. Jeg husker vi bar ut nesten urørte kakebokser etter jul, det var ikke så morsomt akkurat.
Da sluttet jeg å bake småkaker til jul. Jeg bakte én kake, en engelsk fruktkake og så kjøpte jeg krumkaker. Det var alt – noen år.
De siste årene har jeg nemlig begynt å bake litt igjen og nå er det som om kakene smaker bedre. Kanskje smaken forandrer seg når man blir eldre. I fjor bakte jeg 3-4 slag, i år blir det flere. Og det “verste” er at noen av dem er oppspist lenge før jul.
I år baker jeg krumkaker, sirupssnipper, mandelflarn, julekjeks og noen til i tillegg til gjærbakst som hvetekake, rugbrød, julerundstykker, lussekatter, safransnurrer, focaccia med mer.
For meg er julekakebaking en koselig tradisjon, og det er en tradisjon som har gått i arv fra generasjon til generasjon. Jeg lurer på om denne tradisjonen vil overleve en generasjon til, jeg er usikker på det. Jeg tror ikke datteren min baker noe særlig i alle fall.
Det er nok forskjell mellom hjemmene, men det virker i alle fall som det går mot slutten for de gamle, tradisjonelle julekakene. I stedet kommer nye kaker, og det er nok slik det må være. Verden forandres og det gjør vi også.
