Det var trist å lese i avisen i dag at Eyvind Hellstrøm nå forlater Bagatelle for godt. Denne restauranten har stått som et fyrtårn i restaurantbransjen i en årrekke og er også den eneste her i landet som har oppnådd 2 stjerner i Guide Michelin.
Jeg husker godt da jeg for mange år siden besøkte Bagatelle for første gang. Jeg hadde så store forventninger og gledet meg noe helt vanvittig. Og forventningene ble oppfylt også. Jeg hadde aldri smakt bedre mat noen gang, og jeg hadde besøkt flere andre gourmetrestauranter tidligere.
Man ble nesten litt høytidsstemt når man kom inn på Bagatelle, alt var så stilfullt og elegant. Servicen var fantastisk uten å være stiv eller påtatt. Og så var det, som sagt, maten da.
Hva vil skje med Bagatelle nå? Det er jo vanskelig å si, men det er vel ganske sannsynlig at den ikke lenger vil forbli det den har vært i så mange år. Riktignok har vi mange gode kokker her i landet, og kanskje en av dem står klar til å overta. Men det er noe eget med Eyvind Hellstrøm. Han er chefen over alle chefer, en norsk Bocuse.
Han sier at han har tenkt å åpne en ny restaurant. Det blir spennende å se hva det blir. Men jeg tviler ikke et øyeblikk på at kvaliteten på maten vil bli helt fantastisk. Siden han trådte sine barnesko i Moss så kunne han jo vende tilbake hit. Vi er ikke bortskjemt med gode restauranter her i byen.
Uansett hva eller hvor han starter opp så vil jeg i alle fall ønske ham lykke til med restauranten og gleder meg allerede til å besøke den.
Foto: Wikipedia

I dag så jeg Tabloid på TV2 hvor hele programmet dreide seg om Eyvind Hellstrøm og programmet Hellstrøm rydder opp.
Tilstede var blant annet Bent Stiansen (innehaver av Statholdergaarden), Arthur Buchart  og Elin Ørjasæter. På meg virket det som noen i panelet ikke hadde sett programmene, men kun forholdt seg til det de hadde sett i forhåndsreklamen.
Er det noe Eyvind Hellstrøm skal ha all ære av så er det at han med sine poengterte programmer; enten har klart å lage gull av gråstein og foredle et potensiale som ligger der, eller å ha sørget for at elendige ledere og dårlige “kokker” har funnet seg noe annet å gjøre. Å syte fordi han har fått noen på gråten i enkelte av programmene er så “norsk hypersnillisme” som det går an. Vi snakker ikke om vernede bedrifter, men om personer og restauranter som prøver å prakke sin til tider usmaklige og nærmest bedervede mat til høy pris på intetanende kunder – som ikke har fått muligheten til å se hvordan det egentlig ser ut på bakrommet. Heldigvis har vi noen som tør å si i fra.
Som lærer leter jeg stadig etter gode eksempler fra virkeligheten til å bruke i undervisningen, blant annet i markedsføring. Hellstrøms programmer er jo som klippet ut av lærebøkene: Nåtidsanalyse; svakheter, styrker, trusler og muligheter. Enkelte ganger er svakhetene så mange – og endringsviljen helt eller delvis fraværende – og da er det ikke håp. Andre ganger er det et supert potensiale som eier/driver ikke klarer å se selv – men som Hellstrøm kartlegger og foredler.
Det er ikke alltid sannheten er så hyggelig, men tusen takk for at noen får den frem. Vi har selv vært innom enkelte av stedene som har vært med i programmet. En – i Trondheim – ble heldigvis lagt ned etter kort tid. Noe verre spisested har vi sjelden opplevd – og vi er ikke 23 år gamle. Innimellom har han skapt rene solskinnshisorier, reddet bedrifter fra konkurs og fått arbeidslyst, økonomi og engasjement til å blomstre. Og – glem ikke at dette er bedrifter som ikke er “raidet ubedt” av Hellstrøm, men de har faktisk tryglet ham om å komme for å hjelpe dem unna nedleggelse og konkurs. Å henge seg opp i en del følelsesutbrudd – som sikkert også er klippet strategisk inn i programmet – er bare rett og slett for dumt.
Tusen takk for at du virkelig tar tak i restaurantbransjen, Eyvind Hellstrøm! Mange av de stedene du har besøkt står på vår besøksliste i fremtiden. Og andre er det heldigvis ikke mulig å besøke lenger.