Noen tanker etter et besøk

09 lørdag mai 2009

Posted by Torill in elever, Jerez, Spaniaopphold

Denne uken har vi hatt besøk av Mysen vgs her i Spania. Jeg var ganske spent på forhånd fordi en av elevene deres sitter i rullestol. Hvordan ville det bli for ham å ta seg frem i de trange, smale og brosteinsbelagte gatene, hvordan var ting tilrettelagt for funksjonshemmede her nede. Det var liksom utelukket at det kunne være like bra som i Norge, for Norge er jo best på alt (er de ikke det da?)

Jeg ble faktisk ganske overrasket. De smale og trange gatene i gamlebyen kan de jo ikke gjøre noe med, de bare er der. Men ellers må jeg si at alt var meget godt tilrettelagt. Vi har vært på flere togstasjoner fordi vi skulle ta toget forskjellige steder, og bare et minutt etter at rullestolen ble observert kom det to uniformerte «hjelpere» og tilbød sin bistand. Rullestolramper, nedsenket fortau ved fotgjengeroverganger, handicaptoalett etc finnes overalt. Så det har i grunnen ikke vært så problematisk med rullestol.

Noe som jeg også synes har vært så fint å observere er hvordan klassekameratene har stilt opp. De bærer ham inn og ut av busser og andre steder det er behov, og er helt fantastiske. Jeg må også nevne gutten som sitter i rullestol, maken til innsatsvilje og pågangsmot er det ikke ofte man ser. Han ble lam for 2-3 år siden etter en ulykke, og der mange andre sikkert hadde mistet motet har han heller sett utfordringer. Jeg vet at dette har gjort stort inntrykk på mine elever også og fått dem til å tenke litt.

Har en drøm

03 søndag mai 2009

Posted by Torill in Jerez, reiser, Spania, Spaniaopphold

≈ Legg igjen en kommentar

I 1997 reiste jeg til Jerez for første gang for å jobbe der 1 år. Jeg tror jeg forelsket meg i byen fra første stund. Byen har en helt egen atmosfære med sine smale trange gater og smug, åpne plasser, utallige tapasbarer og menneskene har en fantastisk livsglede. Den gangen følte jeg at jeg hadde funnet byen «min», den byen jeg skulle ønske jeg kunne bo i resten av livet. Men det var ikke så enkelt. Jeg hadde permisjon fra lærerjobben i Norge som jeg måtte tilbake til og mannen min hadde sin jobb. Så sommeren 1998 reiste jeg til Norge igjen. Men etter den tid har jeg vært tilbake utallige ganger, både på korte og lange besøk.

Denne gangen skal jeg være her i 6 uker totalt, og nå mer enn noen gang føler jeg at jeg er hjemme, her hører jeg til på en måte. Tilhørligheten hit er mye sterkere enn til Moss, der jeg er bosatt i Norge. Så nå håper jeg virkelig vi får kjøpt oss noe her i byen.

«Problemet» er imidlertid at jeg ønsker ikke å kjøpe en nybygget leilighet som ligger i en slags «drabantby» hvor alt er likt. Det jeg ønsker er å bo i et område i Gamle Jerez, der bygningene er mange hundre år gamle – altså i et område med «sjel». Vi har faktisk sett på en slik leilighet nå. En person vi har blitt kjent med har kjøpt en ruin som blir pusset opp og gjort om til nydelige leiligheter. Det er min drøm å kjøpe en slik leilighet og flytte hit permanent om ikke så altfor mange år.

Det er imidlertid noe viktig som mangler for å få gjort det, jeg har ikke så mange millioner som jeg trenger for å kunne realisere drømmen min. Det er mer realistisk å kjøpe en nybygget leilighet, men det er ikke det jeg vil ha. Jeg vil leve med minnene om fønikerne, romerne, muslimene og alle de andre som har satt sitt preg på denne byen, rundt meg. Og noen ganger går jo faktisk drømmer i oppfyllelse også.

Har en drøm om et ainna land
og en lengsel øm og stor
Har en drøm som e skrift i sand
Skreven med store ord
Snart stiger sol et sted i øst
Og en verden venter kald og klar
Men det finnes ei fattig trøst
Drømmen du alltid bar

(Tekst Svein Gundersen)

Foto: moloju73’s photostream

Alene på byen

25 lørdag apr 2009

Posted by Torill in reiser, restauranter, Spania, Spaniaopphold

≈ Legg igjen en kommentar

Å gå ut alene på restaurant en fredagskveld er ikke det morsomste jeg vet akkurat. Men når jeg befinner meg alene her i Jerez så er det ikke noe annet å gjøre. Så jeg tok da en taxi til sentrum og gikk til favorittrestauranten min, Churchills.

Dette er en herlig, liten gourmetrestaurant som drives av et engelsk ektepar, Philip Payne med frue. Etter flere besøk hos dem har jeg blitt godt kjent med dem.

Paynes har tidligere bl.a. drevet restaurant i Madrid i flere år og ellers reist verden rundt for å plukke opp ideer til nye matretter. De er ekstremt opptatt av å finne den perfekte kombinasjon av ingredienser i maten, slik at flere av rettene har en ganske uvanlig og spennende smak. De skal visst også ha den beste vinkjelleren i Jerez, og importerer selv viner fra hele verden. De har også besøkt Oslo noen ganger, og sa dessverre at det var få steder de hadde betalt så dyrt for dårlig mat. Jeg spurte også hvilken restaurant de tenkte på, og de fortalte det. Men jeg vil ikke gjengi navnet her på bloggen bortsett fra at det er en meget kjent restaurant (ikke Bagatelle).

Da jeg kom i går ble jeg tatt imot som en meget nær venn, og hovmesteren Fabian fikk streng beskjed om at jeg skulle ha excellent service. Og det fikk jeg virkelig også! De andre på restauranten trodde vel jeg var en eller annen berømthet slik som alle stod på pinne for meg hele tiden.

Og etterhvert som det kom flere gjester ble jeg introdusert for venner av ekteparet Payne også. Og så viste det seg at de fleste kjente noen som jeg også kjente her i byen, så det var enkelt å finne samtaleemner. Jeg har virkelig sjelden følt det så bra å gå ut på byen alene, jeg storkoste meg fra jeg kom til jeg gikk. Så nå føler jeg det absolutt ikke ubehagelig å gå ut alene på restaurant lenger, det er bare å gå på Churchills, det.

Spanske kontra norske skoler

23 torsdag apr 2009

Posted by Torill in elever, Jerez, skole, Spania, Spaniaopphold, undervisning, utdanning

≈ Legg igjen en kommentar

Det er egentlig veldig deilig å bo her på Campusen. Her slipper jeg å kjøre t/r Moss-Ski hver dag for å komme på jobben og elevene slipper å komme for sent til buss eller tog. Nå kan vi bare gå ned en trapp om morgenen så står frokosten og venter med brød og pålegg, ulike kornslag, yoghurt, frukt, juice, kakao med mer. Så elevene får i seg en god og sunn frokost før skoledagen starter. 🙂

Alle klasserom har interaktive tavler, vanlige whiteboards, nye og moderne projectorer med høytalere på siden (det har jeg ikke sett før), flatskjermer med mer. Så her er det alt teknisk utstyr man behøver. Nederst i klasserommet er det store skyvedører av glass (som selvsagt er utstyrt med helt lystette gardiner). Går vi ut av glassdørene har vi en koselig uteplass ved siden av en blomstereng hvor det myldrer av alle slags blomster. På den blomsterengen bor det også en hare som hopper lystig omkring hele tiden.

Det er lange skoledager, varer helt til 1700. Men midt på dagen kan vi bare gå ut av klasserommet og inn en annen dør hvor det venter varm lunch, salat, frukt, youghurt med mer. Og med dette får elevene ny energi og kan gå løs på en ny økt. Hvis de har lyst til å ta en dukkert i bassenget i lunchpausen er det ikke noe problem, det befinner seg også rett utenfor klasserommet.

Hvis noen er syke trenger de ikke ta fri en dag for å gå til legen, det finnes nemlig også her. En av elevene mine hadde vondt i halsen i dag, vi gikk noen meter og hun fikk behandling og medisiner på et øyeblikk. Ingen ventetid, rett inn.

Ved siden av vår campus ligger en barneskole som har akkurat de samme tilbudene som oss. Jeg var innom der i dag, virkelig flott. Lærerne er nøye utvalgt og skal være blant de beste i sitt slag.

Men dette er selvsagt ikke et eksempel på hvordan det er på alle skoler her i Spania. Dette er en privatskole for «de rike og berømte», her går for eksempel sønnen til den mest berømte matadoren i Spania, datteren til den mest berømte tennisspilleren etc. Altså får de priviligerte det aller beste og vil fortsette å være priviligerte. Jeg vet ikke hvor mye det koster å være elev ved denne skolen, men en venn av meg her i Spania som også har barna sine på en eksklusiv privatskole fortalte at på den skolen betalte han 15 000 Euro per år per barn. I tillegg kom ca 250 Euro til uniformer og annet utstyr og i tillegg til dette igjen må hvert barn være med på to ulike aktiviteter utenom skolen i løpet av en uke.

Når det gjelder fagene så skiller de seg en del fra Norge, de legger for eksempel mye større vekt på historie og kultur enn vi gjør hjemme. Helt fra 4-års alderen er dette en viktig del av undervisningen. Progresjonen i matematikk og lignende fag er også større slik at de ligger langt foran norske skolebarn på de ulike trinnene.

Det er vanskelig å få barna inn på disse privatskolene, det er faktisk ventelister. Og når de utlyser lærerstillinger er det hundrevis av godt kvalifiserte lærere som søker, de kan altså bare velge og vrake på øverste hylle både blant lærere og elever.

Men hva da med de offentlige skolene og elevene der, de får jo bare det nestbeste. Jeg er absolutt for privatskoler i Norge, men blir litt skeptisk når jeg ser hvordan det fungerer her i Spania. Det blir en elite som skiller seg fra de andre, og det føler jeg ikke er helt bra.

Supert klasserom

14 tirsdag apr 2009

Posted by Torill in Jerez, jobb, skole, Spania, Spaniaopphold, undervisning

≈ Legg igjen en kommentar

I dag har jeg valgt det klasserommet jeg skal bruke her i Spania. Alle rommene har navn etter spanske byer, og jeg valgte Valenciana. Det hadde alt mulig av teknisk utstyr, topp moderne og funksjonelt på alle måter. Gleder meg til å ta det i bruk. Vi kommer ikke til å ha tradisjonell klasseromsundervisning hver dag, men noe vil vi jo være i klasserommet. Akkurat nå har jeg mest lyst til å bruke det hver dag, for jeg har aldri hatt så bra teknisk utstyr hjemme.

Her i Spania kommer vi i mye større grad til å bruke learning by doing. Elevene skal ut i felten og ha små og store prosjekter i reiseliv. I spansk skal de det samme. Første skoledag skal de sammen med spansklæreren ut i Jerez, snakke med folk, gå på restaurant og spise tapas etc. Undervisningen er bygget opp slik at conversation er det viktigste, grammatikk skal de mest mulig grad ha med i ryggsekken fra Norge.

Etter at jeg kom tilbake med gruppen min til Norge i fjor hadde de gått opp 1-2 karakterer i spansk alle sammen, håper det skjer i år også.

Foto: Juska Wendland Flickr CC

Nesten et spøkelseshus

13 mandag apr 2009

Posted by Torill in dagligliv, Jerez, reiser, Spania, Spaniaopphold

≈ Legg igjen en kommentar

Har flyttet inn på Campus el Sabio fordi jeg vil gjøre meg litt kjent, teste det tekniske osv før elevene kommer. Og her bor mannen min og jeg alene i et kjempebygg som er beregnet på 2-300 studenter. Den eneste som befinner seg her, bortsett fra oss, er en vakt i resepsjonen. Campus el Sabio skulle jo vært fullt av studenter, men pga diverse problemer er det ikke blitt slik. Nå fremstår det nærmest som et spøkelsesbygg, helt tomt med enorme salonger, terrasser etc. Alt er avlåst også, hver gang vi skal gå et eller annet sted innenfor veggene må vakten kontaktes for å låse oss inn. Vi må låses inn til svømmebassenget og tennisbanen som er utendørs også. Er ikke betrodd nøkkel til klasserommene en gang. Hadde tenkt å gjøre meg litt kjent med det tekniske i klasserommene, men synes det er litt ubehagelig å kontakte vakten hver gang. Og så skal han stå der og iaktta meg mens jeg holder på. Det er ikke noe særlig akkurat.

I dag skal vi besøke bodegaen Fernando de Castilla og eieren Jan Pettersen, noe vi også har gjort flere ganger tidligere. Fortsatt surt og kaldt til tross for sol fra skyfri himmel.

Fantastisk på Sabores

12 søndag apr 2009

Posted by Torill in Jerez, mat, reiser, restauranter, Spania, Spaniaopphold

≈ Legg igjen en kommentar

Her i Jerez er det et lite hotell som heter Chancilleria. Det ligger i den gamle bydelen i en gate som er så trang at det så vidt er plass til en liten bil. For flere år siden begynte eieren, Antonio, å restaurere den gamle bygningen og for 1 1/2 år siden kunne hotellet åpne dørene. Det har bare 14 rom, og ingen rom er like. Når man står på takterrassen og ser utover byen føler man seg hensatt flere hundre år tilbake i tid – siden man befinner seg i gamlebyen. Det er en magisk følelse. Hotellet har i den korte tiden det har eksistert allerede mottatt flere utmerkelser og priser av forskjellig slag.

På hotellet har de en helt fantastisk restaurant, Sabores. Det er en av de aller beste restauranter jeg har spist på og jeg har faktisk spist på mange gourmetrestauranter både i Norge og utlandet. Mye av æren for dette skyldes chefen deres, Juande, som er en kjent chef i Spania.

Jeg var på Sabores for første gang i fjor vår, og i går kveld gikk mannen min og jeg dit igjen. Det ble nok en gang en stor opplevelse, helt fantastisk mat. Jeg traff også igjen eieren, Antonio, og ba om at mannen min fikk en omvisning på hotellet siden han ikke hadde vært der før. Og som vanlig var Antonio vennligheten selv og viste stolt frem flere av rommene. Mannen min ble så frelst at han umiddelbart booket rom for Feriaen 2010. Feriaen 2009 er allerede fullbooket her i Jerez.

Prosesjoner, prosesjoner, prosesj…..

11 lørdag apr 2009

Posted by Torill in dagligliv, Jerez, reiser, Spania, Spaniaopphold

≈ Legg igjen en kommentar

Semana Santa , den hellige uke, feires over hele Spania. ikke minst i Andalucia. Dette er den viktigste fiestaen i året og den skjer med innlevelse og inderlighet. Gatene er overfylt av mennesker som vil se de ulike pasos som beveger seg forbi på vei mot katedralene.

Det starter på palmesøndag og fortsetter frem til 1. påskedag. Hele uken er hovedvekten lagt på gudstjenester og gateprosesjoner. Store plattformer (pasos) med tente lys, blomster og statuer i legemsstørrelse som viser hendelser fra Bibelen, bæres rundt i gatene nesten hele døgnet. Pasosene kan veie flere tonn og bærerne trener i flere uker for å klare å bære pasosene på skuldrene. Det ses på som en ære å få være med som bærer.

Bærerne er medlemmer av forskjellige brorskap i byen og de bærer sine pasos fra sin lokale kirke frem til byens katedral. Bak hver prosesjon følger et musikkorps som spiller den helt spesielle saetamusikken. Musikken er en slags klagesang og består blant annet av trommer.

Mange av bærerne er kledd i spesielle kapper og spisse hetter fra den spanske inkvisisjonens tid.

Langfredag er dagen da de største pasosene bæres rundt i gatene. I går var det nærmest ufremkommelig, tett av folk overalt – pyntet i sin fineste stas. Dette er like stort for dem hvert år.

Appelsinene er modne

10 fredag apr 2009

Posted by Torill in familieliv, Jerez, reiser, Spania, Spaniaopphold

≈ Legg igjen en kommentar

I påsken i fjor stod appelsintrærne i full blomst her i Jerez, og spredte en nydelig duft overalt. I år er jo påsken en måned senere, og blomstene er blitt erstattet av modne appelsiner. Nydelig det også, men det lukter ikke på samme måte som blomstene. Men vi kan plukke dem rett fra trærne og slipper å pakke dem i sekken slik påsketuristene i Norge gjør. Foretrekker nok påsken her, og savner absolutt ikke skiturene hjemme.