Slutt på et skoleår og noen minner om henne vi mistet

28 fredag jun 2013

Posted by Torill in Drømtorp, elever, skole

Stikkord

Nå er det lenge siden jeg har skrevet noe her på bloggen, det er ulike årsaker til det. Slutten av skoleåret er alltid hektisk og jeg har også følt meg veldig sliten og lite opplagt til å blogge. Da siste skoledag kom var jeg også helt satt ut pga et ribbeinsbrudd som var/ er det verste jeg noen gang har opplevd. Det er på ingen måte bra nå heller, men jeg «overlever» på sterke smertestillende.

Klassen jeg har sagt «ha det» til nå har vært en flott klasse, og jeg vil nok huske dem lenge – kanskje resten av livet. Det har vært en gjeng proppfulle av humør og initiativ, stå-på-vilje og engasjement. Selvsagt har de ikke bare hatt positive sider, det har hendt at de har skuffet meg også, men det har neimen ikke vært ofte. Jeg vil savne denne gjengen.

Dessverre avsluttet vi skoleåret uten en av elevene som startet i klassen, Marthe. Hun hadde ikke vært tilstede i klassen på noen måneder, men hadde likevel mange venner der som hadde kontakt med henne. Og selv følte jeg at Marthe fortsatt var en av mine elever. Marthe har ikke vært i form dette skoleåret, og hun følte seg stadig dårligere. I mars bestemte hun og familien at hun skulle slutte på skolen på grunn av sykdommen, og starte på nytt igjen høsten 2013.

Slik gikk det dessverre ikke, og 24. juni sovnet hun stille inn.

Mens hun var syk skrev Marthe en blogg, den finner du her: http://marthen.blogg.no/

Etter å ha lest bloggen er jeg full av beundring for henne, en utrolig sterk og positiv jente som også innimellom klarte å se på sin situasjon med litt galgenhumor.

Noen minner om Marthes tid i klassen:

Petter, Therese, Marthe, Silje og Jasmin

Jasmin, Therese, Marthe og Silje

To gode venner, Marthe og Tuva

Marthe i fri utfoldelse

Marthe på slakk line

Flesteparten av klassen på aktivitetsdagen

Bildet nedenfor har jeg lånt fra Marthes blogg.

1557593 11 1366108853122

Hvil i fred, lille venn!

Reklamer

Kjære julenissen!

06 torsdag des 2012

Posted by Torill in Diverse, elever

≈ 3 kommentarer

Stikkord

diverse, elever

En av mine reiselivselever er i praksis på Drøbak Turistkontor, som i desember kan omdøpes til Julenissens Kontor. Jeg har skrevet om Drøbak Turistkontor tidligere, det er noe helt spesielt.

I desember mottar de flere tusen brev fra inn- og utland. Hvert eneste brev blir lest og alle får svar. Svaret er et kort med bilde av Julenissen (turistsjef Tom Kristiansen), båthavna i Drøbak, turistkontoret innvendig og utvendig. Teksten finnes på mange språk, så de som skriver kan få svar på et språk de forstår.

Da jeg besøkte eleven min i dag fikk jeg lese noen av julebrevene som noen norske barn hadde sendt. Noen var søte og morsomme, andre var rørende og triste. Det virket som noen skrev til Julenissen fordi de kunne betro seg til ham.

Noen eksempler fritt etter hukommelsen:

Kjære julenissen.

Jeg ønsker meg at Justin Bieber var 8 år

Kjære julenissen

Jeg ønsker meg Justin Bieber

Kjære julenissen

Pappaen min døde for 3 måneder siden. Jeg ønsker meg at du henter ham tilbake til meg.

Kjære julenissen

Jeg bor på et hjem og ikke sammen med foreldrene mine. Jeg ønsker meg at mamma og pappa kan be om unskyldning for alt det vonde de har gjort mot meg. Og selv om jeg vet at jeg ikke kan få det så ønsker jeg meg noen støvler også.

Som dere ser så er det litt av hvert de skriver om. Fikk nesten vondt i magen av de to siste brevene, og jeg kan forsikre om at det er mange flere slike.

Engasjerte elever på Astrup Fearnley-muséet

14 onsdag nov 2012

Posted by Torill in ekskursjoner, elever

≈ Legg igjen en kommentar

Stikkord

ekskursjon, elever, skole

Det er utrolig fint og koselig å ha med elever på ekskursjoner når de er så interessert og engasjert som reiselivselevene mine. Vi hadde riktignok jobbet med dette besøket i forkant så de møtte ikke uforberedt, men allikevel. Selv guiden var imponert og sa det ikke var ofte at skoleelever viste en slik interesse. Men så er Astrup Fearnley-muséet også et museum det er lett å bli fasinert av.

Vi var så heldige å få en veldig bra guide, Ida Sannes Hansen, som virkelig hadde lært kunsten å formidle. Men for dem som ikke har en guide på muséet så er det QR-koder ved hvert kunstverk, det er bare å logge seg inn og scanne så får man et kort og instruktivt foredrag.

Vi startet omvisningen ved installasjonen av Colosseum og fortsatte videre rundt til noen av de mest kjente verkene i museet. Utstillingen To Be With Art is All We Ask er en utstilling med utvalgte verk fra Astrup Fearnley-samlingen. Den fokuserer på enkeltkunstnere som har hatt stor betydning for utviklingen av den internasjonale samtidskunsten de siste tretti årene.

For min egen del var jeg minst like interessert i å se selve muséet som altså er tegnet av den verdenskjente arkitekten Renzo Piano. Han er mest kjent for å ha tegnet Pompidousentret i Paris, men har også en rekke andre prestisjebygg bak seg. I motsetning til mange andre arkitekter så er ikke Piano noen signaturarkitekt. Han legger vekt på å tegne bygninger som er i harmoni med omgivelsene uten at det er han som setter sitt preg på dem. For Renzo Piano handler det ofte om lyset, han ønsker å bringe lyset inn i rommet for å skape den ultimate opplevelse av kunst.

Astrup Fearnley-muséet handler også om lys. Lyset kommer inn til kunsten gjennom et gigantisk glasstak. Det karakteristiske taket kan minne om et seil eller et omvendt skip og er aller best synlig fra fjorden.

Noen utvalgte verk vi var innom :

Jeff Koons: Catepillar Ladder

Materialet ser ut som plast, men er laget av flerfarget aluminium. Poenget er kanskje å få frem at ikke alt er som det ser ut.

Vi kom selvsagt ikke utenom Damien Hirst, han er representert med flere berømte arbeider. Damien Hirst er en meget spesiell mann, han er vel det nærmeste man kommer spik spenna gæern. Før han ble oppdaget var han en kokainsnerrende bølle som stort sett levde om natten i evig rus. Nå er han verdens dyreste kunstner og verkene hans omsettes for 100-vis av millioner på auksjoner. For å få et innblikk i personen Damien Hirst og hans kunst vil jeg sterkt anbefale denne artikkelen.

Et av nøkkelverkene til Hirst er Mother and Child devided som er kalv og ku, delt på midten og senket ned i formalin.

Motivet er delvis religiøst, men man får la fantasien få fritt spillerom.

Andre verk av Damien Hirst vi var innom var

God alone knows

Eulogy består av mengder med sommerfuglvinger satt sammen systematisk. Hirst samlet/ samler på sommerfugler så vingene er fra hans egen sommerfuglsamling.

The Martyrdom of Saint Peter som selvsagt henspeiler på korsfestelsen av Saint Peter. En installasjon med utrolig mange detaljer. Det er forresten brukt ekte blod her.

En spesiell installasjon som er i stadig forandring er de blå dropsene. Her kan man spise, det er en del av opplevelsen. Muséet har selv kjøpt dropsene, men betalt kunstneren for idéen. Foruten å være en fin installasjon har dette også en dypere mening.

Jeg verken kan eller skal ta for meg alle verkene vi fikk informasjon om, men jeg vil avslutte med et verk som jeg tror er det mest kjente i hele muséet,

Michel Jackson and Bubbles, den forgylte porselensfiguren av King of pop og hans kjære ape. Et spørsmål å gruble på – hvorfor har kunstneren gitt Michael Jackson 3 hender?

Jeff Koons er mannen bak dette kunstverket. Figuren er vakker, forgylt og er vel et symbol på den tapte uskyld kanskje.

Det var virkelig gøy og interessant å være på dette muséet for første gang, det er definitivt ikke den siste. Astrup Fearnley har også lykkes med å tiltrekke seg både barn og unge, med flere tilbud som gratis filmfremvisninger, ungdomsklubb med mer.

At jeg ikke så særlig mye på selve arkitekturen er dessuten helt i Renzo Pianos ånd, hans bygning skal bare være en ramme for kunsten og ikke det som tiltrekker seg oppmerksomhet når man først er innenfor dørene.

I’ll be back.

På tur med elevene igjen

20 torsdag sep 2012

Posted by Torill in elever, skole

≈ 1 kommentar

Stikkord

ekskursjon, elever, skole

Siden jeg har en litt over middels interesse for mat, og også underviser i norsk kultur og reiseliv drar jeg rett som det er elevene med på matrelaterte ekskursjoner. Mandag kveld etter skolen tok vi skolens minibuss og reiste til Sørumsand hvor junior kokkelandslaget trener annenhver uke.

Vi fikk servert forrett og hovedrett av måltidet som landslaget skal delta med i kokke-OL i Tyskland (tror det var kokke-OL). Noen av elevene synes nok maten var litt annerledes enn det de vanligvis spiser, spesielt forretten. Mens hovedretten falt i smak hos de aller fleste.

Forretten bestod av «spumachevre» med diverse beter, her var det mange spennende smaker. Chevre blir som en slags mousse når man bruker en spumaflaske.

Hovedretten var stearling-kveite fra Hardanger med diverse tilbehør. Jeg fikk ikke med meg så mye av presentasjonen av maten denne gangen.

For min egen del vil jeg si at maten var utsøkt, og spesielt kveiten var en av de beste kveiter jeg har fått servert. Ønsker landslaget lykke til i kommende konkurranser.

Flinke guider i Oslo

13 torsdag sep 2012

Posted by Torill in ekskursjoner, elever, skole

≈ 2 kommentarer

Stikkord

ekskursjon, elever, skole

Guide1

Noe av det fineste jeg gjør med elevene er å være sammen med dem på ekskursjoner. Jeg underviser i reiseliv og attraksjonskunnskap er et punkt i Læreplanen. Det løser vi med learning by doing. Elevene får hver sin attraksjon som de skal sette seg inn i og deretter reiser vi til Oslo hvor elevene er guider og forteller om «sin» attraksjon.

I går var attraksjonene

Oslo S
Operaen
Bjørvika
Oslo Domkirke
Kvadraturen
Oslo Rådhus
Aker Brygge
Slottet
Universitetet på Karl Johan
Nationaltheatret
Grand Hotel

Vi tar ikke med Akershus Festning siden elevene skal dit ved en senere anledning.

99 % av elevene gjorde en strålende jobb i går, noen av dem kunne fått jobb som profesjonelle guider der og da, det er jeg sikker på. Jeg ble veldig imponert over noen av dem.

Vi opplevde også en del som ikke stod på planen. Ved Slottet fikk vi med oss vaktskiftet og Forsvarets Musikkorps som spilte. Vi møtte også en gjeng med gale kinesere som kastet seg over elevene og tok bilder av dem og sammen med dem mens de holdt på å le seg fordervet. Veldig festlig faktisk.

Vi møtte også Brenner som ville intervue elevene, noe han selvsagt fikk lov til. Det var et ganske langt intervju så det blir spennende å se hvor mye som er klippet bort når programmet sendes i januar.

Man blir faktisk veldig sliten av en slik dag, elevene er like slitne som meg tror jeg. Men det er , som nevnt, utrolig hyggelig og forhåpentligvis også lærerikt for elevene.

Etter at jeg hadde tatt 3 bilder med kameraet var det slutt på batteriet så disse bildene er tatt med iPhone.

Aktivitetsdag

05 onsdag sep 2012

Posted by Torill in elever, skole

≈ Legg igjen en kommentar

Stikkord

elever, skole

Aktiv1

Hvert år avholder skolen min aktivitetsdag for elevene, i dag var turen kommet til vg2 , som er det trinnet jeg er kontaktlærer for. Elevene er en herlig gjeng med omtrent like mange gutter som jenter. De ulike øvelsene gikk unna med liv og lyst og stort engasjement, og jeg tror alle koste seg gjennom dagen.

Den vanskelige vurderingen

07 torsdag apr 2011

Posted by Torill in elever, ITSL, skole, vurdering

≈ 3 kommentarer

Som lærer opplever jeg jobben min på mange måter. Noe er morsomt og spennende, noe er kjedelig, krevende og vanskelig. Det aller vanskeligste er å vurdere elevenes muntlige fremføringer synes jeg.
I dag har jeg holdt på med vurderinger av foredrag, og selvsagt er det akkurat like vanskelig som det pleier å være. Jeg vet at elevene har jobbet lenge med dette, de har brukt mye tid på å lage en bra presentasjon og sette seg inn i stoffet. Og så kommer dagen da de skal fremføre, noen takler dette bra, andre ikke. Da er det min jobb å gi dem en tilbakemelding som gjør at de kan få det til bedre neste gang.
Eleven ser alltid først på karakteren, står det 3 blir skuffelsen enorm siden han/ hun i alle fall hadde forventet minst 4 og helst 5. De fleste leser ikke kommentaren min en gang , de er bare interessert i karakteren. Dette vet jeg fordi eleven ofte gjør akkurat de samme feilene som jeg har påpekt, i sin neste fremføring.
Jeg har derfor begynt å gjøre dette på en annen måte nå, en måte som jeg håper elevene skal lære mere av. Jeg skriver fortsatt mine kommentarer på itsl (læringsplattformen It’s Learning), men jeg setter ingen karakter. Jeg ber elevene lese gjennom kommentarene, gjerne streke under det de synes er viktig etc. Deretter skal de sette den karakteren de selv mener at de fortjener.
Når de har gjort dette tar vi en samtale om vurderingen og jeg gir dem min karakter. Ofte er faktisk elevens karakter lik eller svakere enn den jeg selv har satt. Når jeg vurderer på denne måten så opplever jeg at elevene i alle fall leser vurderingen, og jeg opplever også at de lærer av den. De lærer mer enn de gjorde tidligere da jeg ga dem karakteren samtidig med vurderingen. Ulempen er selvsagt at det tar mye lenger tid med en slik vurderingsform.
Første gangen jeg gjennomførte tilbakemeldingen på denne måten hadde jeg også en undersøkelse hvor elevene skulle gi uttrykk for sin mening, majoriteten mente at dette var en mye bedre måte enn slik det hadde forgått tidligere. Jeg synes dette er en metode som egner seg godt for muntlige presentasjoner og vil nok fortsette med dette fremover. Det viktigste er at elevene skal bli bedre i det de gjør, det er jo selve poenget med vurdering.

Gode verktøy

20 søndag sep 2009

Posted by Torill in digitale ressurser, elever, jobb, PC, undervisning

≈ Legg igjen en kommentar

Forrige skoleår brukte jeg ikke powerpoint i det hele tatt, men gikk over til Sliderocket. Synes det er mye bedre. En av fordelene er at man slipper å lete etter bilder man vil ha med, de finnes i sliderocket og man får også navnet på fotografen direkte på bildet. Ulempen er at det ikke er mulig å sette inn video direkte i presentasjonen, men må lime inn en URL og gå veien om YouTube. (Jeg har i alle fall ikke sett at det er mulig å sette inn direkte).
Nå har jeg såvidt begynt med Zoho. Her kan man sette inn videoen direkte, noe som virker mer “profft”. Men her har jeg ikke funnet ut hvordan jeg kan sette inn lysbildeoverganger. Heller ikke har de noe arkiv med bilder man bare kan plukke fra. Zoho har mye til felles med Google Docs, men er faktisk enda bedre siden det tilbyr en del funksjoner Google Docs ikke har. Jeg har ikke prøvd ut de andre funksjonene i Zoho, men skal gjøre det i nær fremtid. Kanskje jeg begynner å bruke det i stedet for Google Docs.
Jeg er veldig fornøyd med Google Docs også, men enkelte ganger krasjer det når elevene samarbeider om et dokument eller en presentasjon.
En stor fordel med disse verktøyene er selvsagt at de er online. Elevene kan ikke bruke unskyldninger som “PC’en klikka i går”, “dokumentet mitt ble slettet” etc. Nå ligger alt online og jeg kan sjekke at de har gjort det de skal. Det er heller ikke noen unskyldning for at de ikke kan fremføre et gruppearbeid fordi en på gruppen er borte, nå har de tilgang til alt uansett hvor de er.

I fjor ble jeg “ordentlig” digital

13 søndag sep 2009

Posted by Torill in digital kompetanse, digitale ferdigheter, digitale ressurser, elever, ikt, jobb, PC, skole, undervisning

≈ Legg igjen en kommentar

Jeg har vært lærer i 28 år, men jeg tror det er forrige skoleår som har endret meg mest. Det var da jeg ble “ordentlig” digital. Jeg har interessert meg for data helt fra jeg gikk på videregående og lærte om hullkortet (skolen hadde ikke PC’er så vi så bare bilder av dem). Da jeg begynte å studere hadde jeg ikt som en del av fagkretsen min. Og når jeg begynte som lærer underviste jeg i EDB og lærte elevene å programmere i Basic blant annet. Ja, det var tider, det.

Jeg har fulgt med på utviklingen opp gjennom årene, og har aldri falt helt av lasset. Men etter noen år skjønte jeg at jeg trengte faglig påfyll. Jeg tok da 60 studiepoeng i pedagogisk bruk av ikt, webdesign, bildebehandling etc. Dette har jeg hatt stor nytte av både i jobbsammenheng og privat. Men jeg fikk liksom ikke utnyttet det fullt ut på jobben.

Men forrige skoleår ville jeg bli ordentlig digital og med Kunnskapsløftet i ryggen startet jeg opp. På forhånd leste jeg meg opp på diverse skoleblogger. Disse skolebloggene er en kjemperessurs og jeg har funnet nesten alt jeg kan om temaet ved å følge med på dem. Det er vanskelig å nevne noen spesielle for det er så mange, men det er egentlig bare å se på blogglisten min så finner dere dem der.

Når jeg tenker tilbake på fjoråret kastet jeg meg ut i litt av hvert. Jeg er utålmodig, og når jeg kommer over noe jeg ikke har prøvd før så kaster jeg meg over det og vil prøve det ut med en gang. Noe av det nye likte jeg godt og har fortsatt å bruke, mens andre ting har jeg forkastet. Noen av de verktøyene jeg fortsetter å bruke er google docs (som jeg ikke skjønner hvordan jeg klarte meg uten tidligere), wiki, blogg, sliderocket, delicious og en del flere.

Men det er ingen fare for at jeg vil stagnere, utviklingen går så fort. Jeg har ikke før lært meg et verktøy så kommer det noe nytt og bedre. Jeg synes det er så gøy. Av nye verktøy jeg har tatt i bruk dette skoleåret er Markin. Det har jeg veldig godt inntrykk av, og foreløpig er det blitt mer gøy å rette. Men jeg vet jo at det har med nyhetens interesse å gjøre. Jeg ser i alle fall at det er tidsbesparende på sikt. Jeg har også fått en digital tavle som jeg holder på å lære meg. Her er jeg helt på begynnerstadiet og bare knoter meg frem når jeg er alene i klasserommet. Foreløpig ser jeg ikke den pedagogiske gevinsten ved å bruke den, men jeg vet selvsagt at det vil bli en kjemperessurs etter hvert . Ellers har jeg tenkt å kaste meg over Prezi nå, det ser bra ut. Men dette har jeg bare vært inne og tittet på, har ikke lært meg det ennå. Og om ikke det var nok så vet jeg at det med jevne mellomrom kommer nye tips på bloggene jeg følger, så da kaster jeg meg over det.

Dette året har jeg også tenkt å bli flinkere til å legge ut faglig stoff på bloggen min, eller i alle fall skolerelaterte ting. Når jeg har hatt så mye nytte av andre skoleblogger kan kanskje jeg også være til nytte for andre med tid og stunder.

Foto: Pipe ’s photostream

En pedagogisk sinke skriver om It’s Learning

05 lørdag sep 2009

Posted by Torill in elever, ikt, ITSL, PC, skole, undervisning

≈ 9 kommentarer

I går og i dag har det blitt skrevet mange blogginnlegg og tweets om NLL og pedagogiske sinker. Jeg skal derfor ikke ta for meg det temaet, men vil likevel si at de pedagogiske sinkene jeg følger er kanskje landets beste pedagoger. De som da tydeligvis er gode pedagoger iflg NLL er de jeg ser hver dag, det er de som nekter å bruke ikt i undervisningen og som snur bunken hvert år. De har ikke fornyet seg de siste 30 årene. Slike pedagoger det vil gamle NLL ha!

Det jeg vil skrive litt om i dag er It’s Learning. Jeg synes personlig at Itsl er blitt ganske bra nå, etter de siste endringene har det blitt en helt annen læringsplattform enn tidligere. Men hvorfor liker ikke elevene Itsl? For det gjør de virkelig ikke, ikke de elevene jeg har i alle fall. Synes selv jeg utnytter Itsl for alt det er verdt, legger ut videoer, har bildegalleri, har undervisningsplanlegger, bruker kalenderen etc etc. Elevene har alt de trenger der. Men noe er riv ruskende feil likevel.

Itsl er uoversiktlig for elevene, designen er kjedelig og upersonlig. Elevene får ikke noe eieforhold til det.Hadde det ikke vært mulig å gjøre det mer tiltrekkende slik at det ble helt naturlig for elevene å gå inn på siden uten å bli bedt om det? Jeg mener at alle elevene burde ha sin egen, personlige side, noe lignende Ning, der de ble ønsket velkommen når de gikk inn, «Velkommen til Itsl, Kari». På hovedsiden burde de ha en oversikt over fagene sine i egne mapper. Oversikt over fravær burde ligge i en egen boks som de straks ser når de går inn, det samme med ukens gjøremål. De burde ha innflytelse på hvordan siden skulle se ut, kunne utforme designet selv.

Elevene kan jo nå opprette sin egen portofolio med bl.a. blogg, men personlig liker jeg ikke bloggverktøyet her. Dessuten må de jo lete for å finne frem til dette. Tenk om det på forsiden deres kunne ligge en boks hvor det stod «Vil du opprette blogg?» Svarer de ja kan de f.eks. bli ført videre til Blogger el.l. Det kan være en boks for fødselsdager hvor alle skolens elever og lærere er lagt inn. Ikke for at dette er så viktig og nødvendig, men det hadde kombinert det rent faglige med litt mer «artige» ting. Det kunne også være linker til YouTube, Lokus og annet som brukes i undervisningen.Jeg ser for meg en hel del endringer som jeg tror hadde gjort at elevene ville like det bedre.

Dette var bare noen strøtanker fra en pedagogisk sinke. Jeg føler meg faktisk stolt over å være en sinke når jeg ser hvor mange andre som også faller inn under den betegnelsen! Fram for sinkene!

Dagene mine

~ En blogg om små og store hendelser i livet

Kategoriarkiver: elever

Slutt på et skoleår og noen minner om henne vi mistet

Kjære julenissen!

Engasjerte elever på Astrup Fearnley-muséet

På tur med elevene igjen

Flinke guider i Oslo

Aktivitetsdag

Den vanskelige vurderingen

Gode verktøy

I fjor ble jeg “ordentlig” digital

En pedagogisk sinke skriver om It’s Learning