03 mandag feb 2014
Posted in dagligliv, Diverse, familieliv, nedivekt
Ny mandag og ny veiing. Uken vi har bak oss har vært helt blottet for utskeielser, og blottet for vin også. Så da var jo sjansene til stede for at vekten hadde blitt litt redusert.
Opp på vekten, 100 gram i minus. Juhuuu, dette var «bra! » Nå ble jeg virkelig motivert 😦
Jaja, vet ikke hva jeg kan gjøre egentlig. Har absolutt IKKE lyst til å starte med disse suppeposene igjen. Får vel bare fortsette å se om det blir et litt mer positivt resultat neste mandag.
17 fredag jan 2014
Posted in dagligliv, Diverse, familieliv, reiser
Det vil vel aldri bli slik at man blir stilt overfor valget jeg skisserte ovenfor, men en eller annen gang vil det selvsagt bli slutt på reisingen. Man blir eldre og orker mindre, og det er slitsomt å reise, i alle fall å reise langt mellom ulike tidssoner.
Jeg selv kjenner på at det begynner å bli for slitsomt i og med at jeg har noen medisinske problemer. Jeg vet derfor ikke hvordan det vil bli fremover. Første reise blir til Kambodsja i februar, da skal vi farte rundt på egenhånd fra nord til sør. Det blir helt sikkert veldig bra. Jeg håper virkelig ikke det blir den siste lange reisen min.
Å reise innen Europa kommer jeg aldri til å slutte med tror jeg. Jeg ser meg selv trilles rundt i rullestol på store flyplasser, det er ikke noe problem. Men jeg kan selvsagt bli alvorlig syk slik at det ikke er mulig å reise, det skjer med mange. Håper jeg slipper det.
Innledningsvis skrev jeg at jeg visste hvilket eller hvilke land jeg ville besøke til slutt. Det er Sør-Afrika, italia og Frankrike. Det er steder jeg elsker!
05 søndag jan 2014
Posted in Diverse, familieliv, nedivekt
Stikkord
Som jeg har skrevet tidligere startet jeg «Prosjekt ned i vekt» for noen dager siden. Det er altfor tidlig å sjekke om det har blitt noe resultat, men på torsdag skal det skje. Egentlig tror jeg ikke at jeg har gått ned noe som helst for jeg spiser masse. Jeg spiser allikevel mindre enn jeg skal iflg Vektklubb.no.
Som en del av prosjektet har jeg bestemt meg for å bli mer bevisst hva jeg spiser og dermed hva jeg handler. Så i dag har jeg laget en ukeplan over middager kommende uke. Jeg vet ikke om jeg klarer å lage slike menyer hver uke, men det er i alle fall planen min.
Menyen for kommende uke finner du på matbloggen min, Mammas Kokebok
.
29 søndag des 2013
Posted in Uncategorized
Stikkord
Det er ikke så ofte jeg publiserer noe på denne bloggen lenger. Grunnen er at jeg konsentrerer meg mest om hovedbloggen min, Mammas Kokebok.
Nå prøver jeg ut et nytt bloggverktøy, Blogsy, og valgte å gjøre det her.
Julen i år har vært en stille jul, mye på grunn av sykdom. Vi har vært kattepassere for Tina, katten til datteren vår. Og det er vel i grunnen alt.
Nå går vi snart inn i 2014 og jeg håper det året vil bli et godt år for alle
07 søndag jul 2013
Posted in dagligliv, Diverse, familieliv
Stikkord
La meg få presentere vakre og søte Tina, pusen til datteren min, som vi får lov til å passe innimellom.
Tina heter egentlig Glassrosens Sonatina Supreme, rasen er ragdoll og fargen brun bicolor. En av kjennetegnene på rasen er knall blå øyne og forholdsvis lang og silkemyk pels. Den liker godt å «snakke» og være i nærheten av eieren sin.
Da jeg var liten hadde jeg også katt, men det var en vanlig utekatt som var helt annerledes enn frk Tina som er en meget fornem dame.
Tina er merkelig i matveien, hun spiser omtrent ingenting og hun tigger ikke. Har prøvd å gi henne reke, fisk, potetgull – ja, det meste egentlig. Men nei takk, det er kun tørrfór og våtfór av et spesielt merke som finner nåde for denne frøkenens smaksløker. Og tigging er selvsagt langt under hennes verdighet.
Når hun er på besøk hos oss så liker hun å ligge på terrassen og titte ned på det som skjer laaangt under henne. Hun liker også godt å tygge på gressløken vår. Noe annet er i grunnen ikke så interessant for henne her. Hun koser seg, slapper av og virker fornøyd.
Etter at Tina kom inn i familien har jeg selv fått lyst på katt igjen. Problemet er bare at mannen min er litt allergisk. Vi får se hvordan det går disse dagene vi skal passe henne, jeg håper virkelig det blir mulig.
16 lørdag feb 2013
Posted in dagligliv, Diverse, familieliv
Stikkord
Omsider kom vinterferien i år også! Jeg har sjelden lengtet så mye til en ferie noen gang, nå har jeg behov for å gjøre noe annet enn å jobbe. Det skal bli så deilig å reise litt igjen, jeg har ikke reist siden høstferien og det er lenge til å være meg.
Denne gangen er det Berlin som skal besøkes, dette er en by jeg liker godt og som vi har besøkt en gang i året de siste årene.
Og deretter går det heldigvis ikke så lang tid mellom hver reise. I mars følger årets store long-hawl reise, en rundtur i Sør-Afrika som avsluttes med safari. Og et par uker senere følger Barcelona, i pinsen Roma og i sommer Trondheim og Bergen samt Italia som etterhvert har blitt en tradisjon. Så må det sannsynligvis ryddes plass for Bejingtur og den herlige mor- og datterturen vi har hvert år.
Travel = learning så snart blir jeg nok et meget klokt menneske :o)
23 onsdag jan 2013
Bildet er fra Moss Kommune
Jeg lurer på om det finnes et koseligere program enn dette, det tror jeg faktisk ikke. Det treffer i alle fall meg midt i hjerteroten hver gang. Så mange av de mest kjente artistene i Norge som byr på seg selv til de grader må bare gjøre inntrykk.
Forrige sesong satt jeg klistret foran skjermen hver lørdag, eller så det i reprise, og det gjør jeg nå også. Årets utgave synes jeg faktiske er enda bedre enn fjorårets, kanskje fordi jeg har et nærmere forhold til disse artistene. Ole Paus er en av mine favoritter, det har han vært i mange år. Det finnes ingen bedre formidler enn ham synes jeg. Når han setter igang med den spesielle varme og rustne stemmen sin er det bare nødt til å gjøre inntrykk.
Anita Skorgan herjet hitlistene i min ungdom så henne har jeg fulgt mesteparten av livet. Kurt er jo alles gromgutt og Lene Marlin er på en måte Norges svar på Greta Garbo – den hemmelighetsfulle. Morten Aabel er en av våre mest kjente artister gjennom September When. Den jeg kjente minst til er Marius Grønneberg, har aldri hørt på CC Cowboys. Men du verden for en sympatisk og flink kar. Han også har tatt en plass i hjertet mitt nå.
Jeg håper at TV2 vil fortsette med denne suksessen, ser allerede frem mot nye programmer i maaange år fremover.
22 torsdag nov 2012
Posted in dagligliv, Diverse, familieliv, musikk
I går var vi på Det norske Teatret og så Evita. Vi har begge sett forestillingen tidligere, 3-4 ganger inkl filmen for min del. Første gangen jeg så forestillingen var da jeg var ganske ung, bare noen dager etter premieren på Prince Edward Theater i London West end i 1978. Jeg var selvsagt ikke så vant med å gå i teater den gangen, i alle fall ikke i London, så dette var som et eventyr for meg.
I det øyeblikket vi kom inn fra gaten var det som om vi befant oss i Argentina, hele teatret var dekorert med argentinske effekter.
Inne i salongen hadde vi plass på første rad og vi ble ganske svimeslått da ungpikedrømmen David Essex, som spilte Che, satt på senekanten et par meter fra oss. Elaine Page, musicaldronningen, spilte Evita. Forestillingen var en uforglemmelig opplevelse.
Siden 1978 har det blitt mange teaterbesøk, både musikaler, operaer og dramaer. I mange år så jeg omtrent alt som ble satt opp på scenene i Oslo, og var jeg i utlandet fikk jeg ofte med meg en forestilling eller to. Jeg ser ikke så ofte musikaler lenger, foretrekker heller andre former for teater. Men når da Evita ble satt opp i Oslo fikk jeg lyst til å se den av nostalgiske grunner.
Oppsetningen var en helt annen enn den jeg husket fra 1978, det storslåtte var borte. Jeg synes det var en ganske minimalistisk forestilling. Heidi Gjermundsen Broch som Evita og Frank Kjosås som Che gjorde en fremragende innsats, men det var på ingen måte det samme som jeg husket fra London.
Sånn er det vel, gamle minner har en tendens til å fortone seg bedre enn det var. Kanskje like godt å la det forbli gamle minner?
16 tirsdag okt 2012
Posted in Uncategorized
Når man kommer inn på et Turistkontor er det som regel et kjedelig rom med en del brosjyrer, en skranke og noen kart. I dag besøkte jeg et helt annet slags Turistkontor, nemlig i Drøbak. Her skulle jeg hilse på en elev som er der i praksis. Dette turistkontoret er egentlig en severdighet der det ligger vegg i vegg med Akvariet og Lutefiskmuséet.
I Drøbak bor jo som kjent Julenissen, i alle fall er det vel et av de stedene han bor. Turistkontoret får derfor tusenvis av brev fra hele verden med ønskelister før jul. Bare i desember kommer det ca 20 000 brev dit. Og brevene blir slett ikke kastet, de blir hengt opp, så her er det brev og kort som dekorerer både vegger og tak. I tillegg har de haugevis av narresmokker i alle regnbuens farger som er blitt sendt dit fordi barna er lovet en gave hvis de slutter med smokk.
Kommer du til Drøbak så ta deg en tur innom, sjefen Tom Christiansen vet vel alt som er mulig å vite om Drøbak og er en hyggelig kar. Nedenfor ser du noen bilder fra dette herlige kontoret.
10 lørdag mar 2012
Har nylig kommet hjem etter 3 uker i Asia. Hadde tenkt å legge ut innlegg fra turen på denne bloggen, men endret mening og la det ut på min andre blogg i stedet. Har du lyst til å lese om turen finner du det HER.
Og nå er det hverdag igjen. Jeg liker ikke så godt hverdager, jeg. Jeg liker å reise og disponere tiden min som jeg vil, men siden jeg ikke er multimillionær så må jeg fortsatt henge i stroppen noen år. Jeg har i alle fall bestemt meg for å spare masse så vi kan reise på et Azamaracruise i 2013 også, vi har ikke tid til flere i 2012.
I mellomtiden har vi flere reiseplaner: I påsken blir det en tur til London. Det var et spontant innfall, det er lenge siden vi var der så hvorfor ikke. Uken etter blir det Barcelona, men det er en studietur med elevene mine.
I sommer blir det i alle fall Piemonte, vi har også snakket om en kortere tur til Paris. Det er min europeiske favorittby.
Da jeg startet opp i jobben igjen etter cruiset gikk jeg tilbake i 100 % stilling, det er lenge siden sist. Jeg har vært sykmeldt lenge så det er litt spennende å se hvordan det går. En ting er jeg i alle fall enormt takknemlig for og det er de flotte elevene mine. Noen ganger er de late og giddaløse, men det er som regel nok å godsnakke litt med dem så er de i gang. Det er de som gjør at jeg stort sett er glad og fornøyd når jeg reiser hjem etter arbeidstid hver dag. Takk, godinger!
Posted with Blogsy
Dagene mine 