Det er en stund siden jeg har skrevet på Kofferten av ovennevnte årsak Landet på Gardermoen ca kl 0300 i natt (irriterende med så sene landingstider), la meg ca 0530, våknet ca 0700 , stod opp ca 0830 og er helt vanvittig trøtt og sliten. Har i alle fall pakket ut. Ca 100 private mail som er gjennomgått og ca 100 på jobbmailen. Orker ikke svare på noen i dag. Det er flere som har kommentert innlegg på bloggen min, men jeg orker ikke svare på noen av disse i dag heller :-(. Men takk skal dere ha! Ikke orker jeg å skrive noe faglig heller, bare oppsummeere litt av studieturen. Vi legger ut fullstendige reisedagbøker på Reisebloggen, men den er passordbelagt. Hvis noen er interessert så er det bare å si fra. Ellers har jeg også blitt utfordret igjen, denne gangen gjelder det en fotoutfordring, men dette får også ligge litt.

Gambiaturen var kjempeflott til tross for ca 100 myggestikk som klør helt forferdelig, men sånn går det når jeg glemmer å smøre meg med Mygga og sitter nærmest i en jungel og spiser middag på kvelden. Har i alle fall knasket malariatabeletter hele tiden og skal fortsette i 7 dager til.

Elevene viste seg fra sin aller beste side og samtlige var fullstendig betatt av landet og mange sier de vil tilbake igjen. Koselig med så interesserte og flotte elever! Vi hadde et spennende program som lot oss få oppleve mange sider ved Gambia. Vi var bl.a. på lastebilsafari til Syd-Gambia, på grensen til Senegal. Fantastisk interessant opplegg. Kjørte i svære tyske lastebiler fra 2. verdenskrig på «veier» som er absolutt det verste jeg har kjørt på før selv om jeg også har kjørt på «veier» i Kenya midt i regntiden.

DSCF4344

På turen besøkte vi et marked, en gambisk, kristen familie, en skole og mye mer også. Det var utrolig rørende å besøke skolen. Vi var med i klasserommet og elevene fremførte den gambiske nasjonalsangen for oss, og så måtte vi synge vår egen (skrekk og gru, men det gikk bra det også), vi måtte være med å danse etc. Vi ble også presentert for skolens ordensreglement, noe å innføre i norsk skole også, kanskje? Noen av dem var:

Disturbance – You will be denied from breakperiod for the day

Fighting – You will be punished by the teacher, 1 strocks each

Refuse to do work – You will be sent to call your parents for dialogue

Dressing untidely – You will be sent home for proper dressing

DSCF4321 DSCF4334

Neste dag besøkte vi skolen min tidligere elev, Vilde, arbeider ved. Totalt 90 barn i alderen 3-7 år som får gratis skolegang, den blir finansiert av private, organisert av en skotsk prest. Vi hadde med gaver til skolen, både skolemateriell, klær, leker til barna (de har ingenting å gjøre i friminuttene), men nå har de fått bl.a. hoppetau, hoppestrikker, baller og mye, mye mer. Mine elever var kjempeflinke til å ta seg av dem og leke med dem.

DSCF4371 DSCF4381

DSCF4410 DSCF4408

Deretter skulle vi spise lunch hos en gambisk familie. Det tok sin tid, men var velsmakende når det først ble servert. Selv var jeg med og lagde krydder, morsomt.  På gambisk vis ble maten servert på store fat, og alle spiste av det samme fatet. Siden vi var gjester fikk vi skje å spise med, mens gambierne spiser med hånden. Først spiste vi, deretter vertskapet, deretter barna og til slutt geitene.

krydder krydder2

krydder3 krydder4

Neste post på programmet var at elevene skulle lære afrikansk dans og tromming. Dette falt også heldig ut, selv om det også tok sin tid, slik det er vanlig i Gambia.

DSCF4479

Dagen etter skulle vi besøke et hiv/ aidssenter og møte presidenten i foreningen som forøvrig var den første personen i Gambia som stod åpent frem som hiv-positiv. Det ble en svært interessant opplevelse, og han fortalte helt åpent om seg selv, hvordan han hadde blitt smittet bl.a. (too many women). Men han fortalte at han kunne leve helt normalt med diagnosen, han hadde giftet seg med en hiv-positiv kvinne og fått barn etter at han ble smittet, men dessverre var både kona og barnet døde nå. Han ønsket imidlertid å gifte seg på nytt så fort som mulig, og ønsket seg også flere barn. Vi møtte også den første kvinnen som hadde stått offentlig frem med diagnosen.

Vi var også i en krokodillepark, hvor det faktisk lever ca 90 krokodiller. De skulle visstnok ikke være farlige, så vi kunne klappe dem på kroppen, bare vi ikke berørte hodet deres. De ville ikke spise oss siden de ble foret med fisk, og ellers var vegetarianere. Vel, ikke vet jeg, men en av de digre beista slukte i alle fall en mindre krokodille mens vi så på. Så de var nok ikke fullt så vennlige som vi fikk beskjed om. Men nå har jeg i alle fall klappet en krokodille også, har klappet mye rart tidligere også, blant annet en gepard. Da følte jeg meg heller ikke helt trygg selv om det stod en person med skarpladd våpen rett ved siden av meg.

kroko1 kroko3

Ellers var elevene flinke til finne på ting i fritiden, de oppsøkte markeder, var hos skredder og fikk sydd seg nye antrekk, noen tok rastafletter, oppsøkte apepark osv. Mye av dette var takke være Vilde som hjalp dem til å finne frem overalt.

Turen var svært vellykket, og elevene fikk oppleve kulturforskjeller, og noen fikk nærmest kultursjokk siden de aldri hadde vært utenfor Skandinavia tidligere. Gambierne er svært hyggelige mennesker, kanskje litt påtrengende til tider, men de mener det godt. Landet egner seg godt for studieturer, både når det gjelder språk, kultur, kunst, musikk, reiseliv med mer. Men elevene bør forberedes godt i forkant siden de vil møte mye fattigdom, noe som gjør stort inntrykk, og som også får dem til å innse hvor bra vi har det her i landet.

DSCF4551 DSCF4553

DSCF4546 DSCF4509

Reklame