bandwagon

Da jeg var ung hadde jeg flere brevvenner rundt i verden. Jeg skrev lange håndskrevne brev, ofte 10-15 sider. Dagbok skrev jeg også. Jeg hadde lange telefonsamtaler med venner, noe som nærmest drev foreldrene mine til vanvidd.

Hvis jeg skal kontakte vennene mine nå så sender jeg en mail eller en sms og i stedet for å ringe bruker jeg msn eller Skype.

Og det betyr jo at vi faktisk mister en del av den sosiale nærhetene til mennesker, alt skjer via et eller annet verktøy. Vi når mange fler, har kontakt med mennesker som vi ellers ville ha mistet kontakten med pga flytting o.l.. Men vi (eller i alle fall jeg) møter ikke folk ansikt til ansikt eller snakker med dem like ofte som jeg gjorde før. Jeg kan jo snakke med dem via Skype, men det krever at mottakeren også har et webkamera, og det er det ikke alle som har. Så derfor blir det gjerne bare chatting i stedet.

Snart trenger vi ikke å gå i butikken lenger heller. Det finnes kjøleskap som automatisk kan sende handleliste til butikken når det er tomt for noe (dette forutsetter at man må ha lagt inn en del basisvarer). Og så får man varene kjørt hjem.

Og hva med dem som ikke henger seg på den digitale utviklingen? Etter mitt skjønn har man ikke noe valg, man følge med i utviklingen ellers blir man helt akterutseilt på mange områder. Jeg har faktisk venner og bekjente som ikke har PC, som aldri har hørt om Facebook, aldri har skrevet en mail o.l. Jeg føler nesten at det er vanskelig å snakke med dem fordi de ikke aner noe som helst om ting som for meg er helt vanlige.

Denne endringen har gått fort synes jeg, det er ikke SÅ mange år siden jeg startet med email, 10-15 år kanskje? Og etter email så kom de andre verktøyene enda raskere. Så jeg lurer på hva som vil skje videre. Finnes det egentlig flere muligheter for kommunikasjon? Jeg kan i alle fall ikke forestille meg det, men det dukker nok opp et eller annet likevel.

Fremtiden blir spennende.

Foto: Matt Hamm på Flickr CC

Reklamer