Nå har jeg holdt på i flere dager og forberedt avskjedsmiddag før jeg reiser 6 uker til Spania. Det er ikke noen stor og viktig middag, bare for datteren min + hennes venn (heretter kalt Vennen) og mannen min og meg. Men allikevel har det vært ganske mye stress. Grunnen er at Vennen er så fryktelig flink til å lage mat. Han er vanvittig opptatt av at det skal være perfekt, at ingrediensene skal være helt riktige og slike ting. (For eksempel må det noen ganger være en ingrediens fra Cuba, en annen fra Jamaica etc). Og vinene må matche, smaksopplevelsen må være helt optimal. Og det estetiske ved måltidet må også være på plass. Slike ting overgår alt det jeg kan. Jeg er ikke glad i å lage mat en gang. Så er det rart at det har vært litt av et styr? Og nå kommer de snart også.

Jeg har laget laksemousse med urtesaus til forrett. Egentlig burde den nok vært laget av selvfisket villaks, men min er bare kjøpt i butikken og er sikkert bare oppdrettslaks. Røkelaksen burde vært flybåren fra Skottland, men det er den heller ikke.

Hovedretten er langstekt lammelår, lammet har aldri beitet på de irske slettene, noe det selvsagt burde – men det kommer i alle fall fra Hardangervidda. Sausen har kokt i 3 timer og blitt redusert fra opprinnelige 2 liter til 3 dl, så den har i alle fall smak nok. Og her er det ingen kunstige ingredienser, alt er laget fra bunnen av. Og tilbehøret er ratatouille, også laget uten noe juks. Men jeg burde nok hatt noen andre grønnsaker også for å få et bedre estetisk uttrykk på maten.

Så blir det oster før desseten som er fryst sitronkake med kiwisaus. Sitronene burde helt sikkert vært nyplukkede og mandlene burde kommet fra Langtvekkistan, men også her kommer det bare fra Ultra. Jeg er bare ikke flinkere, og ikke så forferdelig nøye på det heller. Så det er ikke ofte jeg legger meg slik i selen lenger.

Jeg håper i alle fall det er sånn noenlunde akseptabelt i alle fall. Jeg mener ikke å si noe galt om Vennen med dette innlegget, han er verdens kjekkeste, snilleste og flotteste  venn. Han burde bare ikke vært så fryktelig flink på kjøkkenet så jeg får slik prestasjonsangst.

Lurer på hvordan dette går, får bare krysse fingrene. 🙂