6 timer med Gud og Jesus og noen til

Stikkord

,

De som følger litt med i kulturlivet i Oslo skjønner nok at overskriften henspeiler på Det norske Teatres storsatsing, Bibelen. Selv så jeg forestillingen på lørdag, begge de to delene – Ørkenvandringar og Jesus frå Nasaret. Litt over 6 timer tok det, og sliten i både hodet og baken ble jeg. Men samtidig vil jeg si at det var en stor opplevelse, også for meg som ikke har noe forhold til kristendommen.

Jeg har lest anmeldelsene av oppsetningen, og som alltid er de forskjellige. Jeg er litt enig og litt uenig med alle. Det som jeg vil betegne som helt strålende var regien til Stein Winge, den gjorde oppsetningen magisk rett og slett. Jeg leser at Aftenpostens anmelder mener at den første delen, Ørkenvandringar, ble for burlesk – nærmest en komedie. Ja, men det var jo det som gjorde den så herlig også.

Gjennom 26 episoder blir fortellingene om bl.a. Moses, Abraham, Isak, Noa, Syndefloden formidlet på en utrolig festlig og kreativ måte.

Gud selv (Bjørn Sundquist) fremstår i blå skjorte, svarte bukser og bukseseler og er både høyt og lavt. Han virker ikke spesielt sympatisk og tåkeprater så det holder. En fantastisk prestasjon og jeg er imponert over hvor mye tekst det egentlig er mulig å huske.

I andre del gjør Jesus (Frank Kjosås) sin entre, men blir ikke født slik Bibelen forteller. Han blir født på et sykehus, og i stedet for sauer er det en giraff som kommer «på besøk». Senen der Josef ber Maria om en forklaring på fødselen er urkomisk, og lettere å tro på enn Bibelens fremstilling. Jesus skjønner selvsagt ikke så mye av hvem han er, men etterhvert får han pratet med faren sin og påtar seg rollen som «Guds sønn» med sterk motvilje.

Årene går og vi sveiper innom både Tempelutdrivelsen, Bryllupet i Kanaan, helbredelser, oppvekking av døde osv. Og til slutt forfølgelsen og drapet på Jesus. Selvsagt er heller ikke dette som Bibelen forteller. Golgata er byttet ut med et sinnsykehus og selve drapet skjer med giftsprøyte og ikke korsfestelse.

At Gud besøker Jesus på dødsleiet utkledd som Johnny Cash syngende på Wheel of Fire samtidig som han overrekker ham en lekebil skjønte jeg vel ikke helt meningen med. Kanskje for at Gud innså at han hadde vært en dårlig far og ville gi sønnen sin den leken han ikke ga ham da han var liten.

Det er mange effekter i oppsetningen, mange av dem får man sikkert ikke øye på en gang. For eksempel teskjorten til Job med «I love God» på brystet eller dødsengelen på asylet som leser Idioten. Herodes som Gadaffi iført kritthvit dress er også effektfullt.

Frank Kjosås er formiddabel som Jesus. Fremføringen av  Bergprekenen med oss publikummere som hans «folk» er imponerende.

Noen bilder fra oppsetningen som jeg har lånt fra Religioner.no

Gud og Lucifer

NewImage

Eva i Edens Hage

NewImage

Johannes Døperen

NewImage

Reklamer

Omsider

Stikkord

, ,

Omsider kom vinterferien i år også! Jeg har sjelden lengtet så mye til en ferie noen gang, nå har jeg behov for å gjøre noe annet enn å jobbe. Det skal bli så deilig å reise litt igjen, jeg har ikke reist siden høstferien og det er lenge til å være meg.

NewImage

Denne gangen er det Berlin som skal besøkes, dette er en by jeg liker godt og som vi har besøkt en gang i året de siste årene.

Og deretter går det heldigvis ikke så lang tid mellom hver reise. I mars følger årets store long-hawl reise, en rundtur i Sør-Afrika som avsluttes med safari. Og et par uker senere følger Barcelona, i pinsen Roma og i sommer Trondheim og Bergen samt Italia som etterhvert har blitt en tradisjon. Så må det sannsynligvis ryddes plass for Bejingtur og den herlige mor- og datterturen vi har hvert år.

Travel = learning så snart blir jeg nok et meget klokt menneske :o)

NewImage

Hver gang vi møtes

Stikkord

,

NewImage

Bildet er fra Moss Kommune

Jeg lurer på om det finnes et koseligere program enn dette, det tror jeg faktisk ikke. Det treffer i alle fall meg midt i hjerteroten hver gang. Så mange av de mest kjente artistene i Norge som byr på seg selv til de grader må bare gjøre inntrykk.

Forrige sesong satt jeg klistret foran skjermen hver lørdag, eller så det i reprise, og det gjør jeg nå også. Årets utgave synes jeg faktiske er enda bedre enn fjorårets, kanskje fordi jeg har et nærmere forhold til disse artistene. Ole Paus er en av mine favoritter, det har han vært i mange år. Det finnes ingen bedre formidler enn ham synes jeg. Når han setter igang med den spesielle varme og rustne stemmen sin er det bare nødt til å gjøre inntrykk.

Anita Skorgan herjet hitlistene i min ungdom så henne har jeg fulgt mesteparten av livet. Kurt er jo alles gromgutt og Lene Marlin er på en måte Norges svar på Greta Garbo – den hemmelighetsfulle. Morten Aabel er en av våre mest kjente artister gjennom September When. Den jeg kjente minst til er Marius Grønneberg, har aldri hørt på CC Cowboys. Men du verden for en sympatisk og flink kar. Han også har tatt en plass i hjertet mitt nå.

Jeg håper at TV2 vil fortsette med denne suksessen, ser allerede frem mot nye programmer i maaange år fremover.

Gratulerer til den fineste

Stikkord

DSC01870

Den fineste av alle har bursdag i dag! Gratulerer med dagen, Camilla – du strålende jenta mi. Hvor har det blitt av disse årene?  Tenk om vi kunne leve livet vårt om igjen, og få alle de fine stundene i reprise. Men sånn er det jo ikke dessverre. I stedet får jeg bare være takknemlig for at det var akkurat deg som kom til meg den 18. januar for X antall år siden, da jeg faktisk vant den aller fineste premien det var mulig å vinne.

Jeg ønsker deg alt godt på dagen og for alle dager du har foran deg. Gleder meg til å feire sammen med deg senere i dag :o)

IMG 7595

På tide å endre fokus på norsk reiseliv?

Stikkord

«Hva  har Norge å tilby de reisende» spør jeg ofte elevene mine om. Svaret er alltid «naturbaserte attraksjoner, fjorder og fjell». Det er selvsagt helt riktig, men kanskje tiden er kommet for at man også kan fokusere på noe annet? Tiden har ikke stått stille i Norge heller, mye er endret, og ikke minst endrer trendene seg.

NewImage

Foto: Visit Norway

I dag leste jeg en artikkel i Aftenposten som handlet om nettopp dette. New York Times skrev i går at Oslo nå er et reisemål man absolutt ikke bør gå glipp av i 2013. Og på listen over 46 nøye utvalgte destinasjoner er Oslo den eneste byen i Skandinavia som nevnes. Dette har med byutvikling å gjøre, akkurat som i andre byer. Avisen nevner spesielt Astrup Fearnley-museet og Operaen som spydspisser på Oslos sjøside. Og Oslo er heller ingen by man overser når det gjelder restauranter, Maaemo fikk 2 Michelinstjerner etter kun å ha vært åpen i 1 år. Dette får matfolk over hele verden til å rette blikket mot Oslo.

«Kulturturisten» blir et stadig større segment i reiselivssammenheng. Lars Bernhard Jørgensen, leder for Wonderful Copenhagen, hevder at det er nettopp kulturtilbudet i byen som gjør at turismen ikke stagnerer. Kulturturisten har også et vestentlig høyere forbruk enn andre ferieformer, og investering i kultur gir flere turister og større økonomisk vekst for byen.

Mange andre byer har opplevd det samme, for eksempel Bilbao. Det var ikke mange turister der før Guggenheimmuseet ble åpnet. Når de i tillegg har klart å få noen av Spanias aller beste restauranter i umiddelbar nærhet (flere 3-stjerners Michelinrestauranter) så har det ikke akkurat vært negativt. Bilbao har blitt den viktigste drivkraften i moderniseringen av Biscayabukten. Dette skyldes ikke bare museet, men også andre arkitektoniske perler som Euskalduna musikksenter, Norman Fosters Metro og bygningene tegnet av arkitekten Arata Isozaki og Cesar Pelli.

NewImage

Foto fra Wikipedia

Men for å se på Oslo igjen. Fra september til desember hadde Astrup Fearnley-museet 90 000 besøkende.Til sammenligning hadde Munch-museet 120 000 besøkende i løpet av hele 2012.  Dette viser effekten av å samle kunst sentralt i byen, og helst i et signalbygg. For å trekke flere turister bør nok politikerne tenke litt på dette når det gjelder nytt Munch-museum.

IMG 0784

Utbygging av gamle industriområder som bygges om til kultur- og rekreasjonsområder trekker store mengder besøkende. Operaen hadde for eksempel 1,6 millioner besøkende i fjor. Utbyggingen av Bjørvika er også helt klart noe som trekker turister. Mat og fokuset på lokale råvarer trekker også folk, så åpningen av Mathallen bidrar også til å sette fokus på Oslo. 

At mathaller trekker turister ser vi i alle andre byer, La Boqueria i Barcelona er en stor turistattraksjon for eksempel. Det er det samme overalt, i Stockholm, København, London, Paris, – og nå endelig også i Oslo.

IMG 2332

Vi skal ikke slutte å promotere Norge for den fantastiske naturen, men jeg synes at vi i tillegg skal fokusere mye mer på hovedstaden vår og virkelig sette inn støtet der. Nå har vi i aller høyeste grad muligheten, nå gjelder det å smi mens jernet er varmt.

 


Jul i Drøbak

Stikkord

, ,

IMG 0906

Det er få steder her på Østlandet som er mer «julete» enn Drøbak synes jeg. Her har vi Turistkontoret der selveste Julenissen holder hus og mottar tusenvis av brev og ønskelister hver uke. Vi har julenissens postkontor og vi har Julehuset. Hvis man ikke er i juestemning når man kommer så er man det når man reiser hjem.

Siden elevene mine har turisme og reiseliv som fag reiste vi en tur til Drøbak i dag for å se hvordan de klarer å utnytte sin posisjon som «Julebyen» i turistsammenheng. I tillegg fikk vi litt gratis julestemning på kjøpet. Vi besøkte stedene som er nevnt ovenfor og i tillegg koste vi oss på Cafe Teskje, en herlig cafe med deilig hjemmelaget mat.

På Turistkontoret med Julenissen Tom

IMG 0884

IMG 0885

 

På Cafe Teskje

IMG 0896

IMG 0901

IMG 0891

Så var det Julenissens Postkontor som stod for tur

IMG 0902

IMG 0904

Og Julehuset måtte selvsagt besøkes

IMG 0908

IMG 0909

IMG 0910

 

Kjære julenissen!

Stikkord

,

IMG 0880

En av mine reiselivselever er i praksis på Drøbak Turistkontor, som i desember kan omdøpes til Julenissens Kontor. Jeg har skrevet om Drøbak Turistkontor tidligere, det er noe helt spesielt.

IMG 0879

I desember mottar de flere tusen brev fra inn- og utland. Hvert eneste brev blir lest og alle får svar. Svaret er et kort med bilde av Julenissen (turistsjef Tom Kristiansen), båthavna i Drøbak, turistkontoret innvendig og utvendig. Teksten finnes på mange språk, så de som skriver kan få svar på et språk de forstår.

IMG 0881

Da jeg besøkte eleven min i dag fikk jeg lese noen av julebrevene som noen norske barn hadde sendt. Noen var søte og morsomme, andre var rørende og triste. Det virket som noen skrev til Julenissen fordi de kunne betro seg til ham.

Noen eksempler fritt etter hukommelsen:

Kjære julenissen.

Jeg ønsker meg at Justin Bieber var 8 år

 

Kjære julenissen

Jeg ønsker meg Justin Bieber

 

Kjære julenissen

Pappaen min døde for 3 måneder siden. Jeg ønsker meg at du henter ham tilbake til meg.

 

Kjære julenissen

Jeg bor på et hjem og ikke sammen med foreldrene mine. Jeg ønsker meg at mamma og pappa kan be om unskyldning for alt det vonde de har gjort mot meg. Og selv om jeg vet at jeg ikke kan få det så ønsker jeg meg noen støvler også.

 

Som dere ser så er det litt av hvert de skriver om. Fikk nesten vondt i magen av de to siste brevene, og jeg kan forsikre om at det er mange flere slike.

IMG 0727

50 Shades of Grey – et bokfenomen

Stikkord

,

NewImage

Det er vel få bøker som har fått mere omtale de siste månedene enn 50 Shades of Grey av E.L. James.. 70 millioner bøker er solgt på kort tid verden over. Dette er et bokfenomen uten sidestykke, alle vil lese dem, få vil innrømme at de leser dem. Det er liksom ikke stuerent å innrømme, dette er jo bare kiosklitteratur og det leser man selvsagt ikke. Ikke damer i min alder i alle fall, som vanligvis leser bøker av et helt annet kaliber.

Men jeg leser dem altså, som de fleste andre. Nå har jeg 20 sider igjen av bok nr 3 og jeg har kost meg med dem.

Kort fortalt handler bøkene om den unge Anastasia Steel (Ana) som møter mangemillionæren Christian Grey. Ana er uskyldigheten selv mens Christian er en verdensvant fyr som liker litt kinky sex, han har for eksempel et eget rom (lekerommet) hvor han bedriver en del SM. Da han møter Ana ønsker han i utgangspunktet at hun skal bli en ny underdanig, men så forelsker han seg i henne i stedet. Livet blir helt annerledes for begge to.

Egentlig er det lite i boken som dreier seg om kinky sex, jeg synes det er mer en kjærlighetsroman. Den er både spennende og morsom, men selvsagt ingen «stor» litteratur. Da jeg skrev på veggen til gruppen «Kulturdamene», som jeg er medlem av , fikk jeg kommentarer som «sånn kiosklitteratur leser man da ikke». Nei vel, rart at  over 70 millioner mennesker har kjøpt boken da.

Boken kan få en til å drømme seg bort fra hverdagslivet også. Tenk å være ung, intelligent, sexy og fattig og så treffe Drømmemannen over alle. Ekstremt rik, eget helikopter, eget jetfly, egne hus og leiligheter, båter og biler så det holder – og verdens søteste og hyggeligste familie i tillegg. Og all sin rikdom vil han dele med Ana. Hvem vil ikke oppleve noe sånt? 

Jeg sier ikke at alle bør lese disse bøkene, smak og behag er forskjellig. Jeg hadde i utgangspunktet aldri lest dem, det er ikke min form for litteratur. Men etter som jeg stadig oftere hørte om dem, leste om dem og så hvor mye negativ omtale de fikk – da fikk jeg lyst til å lese bok nr 1 (Bundet). Og da ble jeg såpass hekta at jeg også leste bok nr 2 (Fanget) og nå er jeg altså snart ferdig med nr 3 (Fri).