Det har vært svært liten aktivitet på Torills Koffert i det siste. Grunnen er nok rett og slett at jeg ikke har hatt tid til å skrive her. Siden jeg mer eller mindre bestemte meg for at dette skulle være en fagblogg så har det heller ikke vært så mye å skrive om. Jeg tror jeg vil gå tilbake til slik den var før, en blanding av alt mulig egentlig, slik som kofferten min er. Ellers har jeg vært mye mer aktiv på matbloggen min, Mammas Kokebok. Det er både positivt og negativt at jeg har fått tilbake gleden ved å lage mat. Positivt fordi det ikke er et ork å stå på kjøkkenet, men negativt fordi vekten stadig kryper oppover.
På jobben er jeg glad for min nye interaktive tavle som jeg etterhvert har lært meg å sette pris på, og som jeg begynner å beherske stadig bedre. Heldigvis skal vi 3 lærerne som har fått tavler delta på kurs i slutten av november. Jeg gleder meg også over at flere av klassene mine er spesielt fine i år. Må særlig fremheve vg1-klassen min som er dyktige, morsomme og pliktoppfyllende. De leverer alt de skal til rett tid uten protester.
Jeg er også glad for at jeg omsider har bestilt billetter til Spania for elevene som skal dit på et lengre opphold i april og mai.Vi har også nesten fått til et samarbeid med en spansk skole, Colegio Jesus Maria del Cupo. Disse elevene kommer kanskje på besøk til oss i februar, og vi skal da treffe dem igjen mens vi er i Spania.
I slutten av november har jeg bursdag, og i den forbindelse skal mannen min og jeg en tur med Color Magic til Kiel. Det gleder jeg meg også til. Deilig å ta slike små turer fra tid til annen.
Det er også godt at studieturen til Sinai med min vg3-klasse er i boks. Her er jeg imidlertid ikke bare glad, jeg synes ikke reisemålet er spesielt spennende lenger siden jeg har vært der 6-7 ganger. Men det er elevene som får bestemme, og de vil gjerne ha sol og varme til en relativt rimelig pris.
Jeg er også glad på vegne av datteren min som nå har bestilt juletur til Filippinene sammen med vennen sin. De skal øyhoppe og kose seg i 3 uker. Selv må vi være hjemme denne julen siden mannen min ikke har mulighet til å ta 3-ukers juleferie i år igjen.
Men vi tar en lang påsketur i stedet, og det gleder jeg meg virkelig til. Det blir safari i Kenya som avsluttes med en uke sol og bad på Mombasa. Jeg har vært på safari tidligere, og synes det er noe av det flotteste man kan oppleve.
Så egentlig har jeg mye å glede meg over for tiden. Det er jo greit å tenke på når jeg sitter her og gruer meg til i morgen, mandag. Jeg er ikke noe mandagsmenneske, det er tunge dager selv om man har hatt en stille og rolig helg.
Men nå skal jeg bla i “ Det goda franska köket” av bl.a. Julia Child. Og så skal jeg kjøpe filmen Julie & Julia på mandag, for dette er virkelig en film jeg har lyst til å se. Kjenner meg litt igjen i den, men for all del – jeg har ingen ambisjoner i denne retningen. Holder meg til Mammas Kokebok.
“En ung dame av i dag er på leting etter meningen med livet. Hun har mann, hus, kjærlighet og jobb, men mangler det viktigste – et prosjekt. “Hva er det du liker å gjøre da?” spør mannen over kveldsmaten. “Jeg liker å lage mat og jeg liker å skrive”. “Jaha, aha!” mannen har det – “skriv om mat!” Men hva slags mat. Og hva slags format? “Å – hadde jeg bare vært Julia Childs…”
Mens Julie grubelerer over meningen med livet hopper vi femti år tilbake i tid til forbildet Julia – ambassadekonen som fant kjærligheten sent og som elsket mat så høyt at hun ble gastronaut, kokebokforfatter og tv-kokk femti år gammel. “Because I looove foood!””
Utdraget av filmanmeldelsen er hentet fra Natt og Dag og er skrevet av Ragnhild Toft Brochmann
Delicioso desayuno español
09 søndag aug 2009
Jeg elsker frokosten jeg spiser når jeg er i Andalucia. Faktisk elsker jeg den så mye at jeg spiser den her i Norge også. Man tar en bocadillo og deler på langs og rister den i brødristeren. Deretter gnir man på hvitløk og heller på god olivenolje. Så tar man noen gode tomater og kjører i foodprosessoren noen sekunder sammen med litt maldonsalt og hvitløkpepper. Så er det bare å legge dette på bocadilloen. Her i Norge bruker jeg brødskive i stedet, men knekkebrød går også helt fint. Noen legger en skive jamon iberico oppå tomatene, men jeg liker det best uten. Atter andre strør sukker på bocadilloen i stedet for tomater.
Men for meg er det altså den med tomater som gjelder, det er helt nydelig.
Tapas
03 mandag aug 2009
Posted in Jerez, mat, reiser, restauranter, Spania
For tiden befinner jeg meg i “Tapasland”, Andalucia. Her spises det mye tapas og det finnes tapasbarer overalt. Tapasene man får på disse barene skiller seg en del ut fra tapasene man kan bestille på en tapasbar i Oslo for eksempel. Her er det ingen “fiksfakserier” av noe slag.
Når jeg skal spise tapas på en bar jeg ikke har vært på før så har jeg en spesiell rutine, eller regel for hva jeg skal se etter. Tapasbarer som har bilde av maten i menyen skyr jeg som pesten. Disse er beregnet på turister og kvaliteten er som regel ikke bra. Jeg ønsker også at menyen kun skal være på spansk, da er den beregnet på lokalbefolkningen.
Som regel kjøper jeg først en enkelt tapas, det er ensalada rusa. Det er en test, hvis den er god og hjemmelaget borger det for kvalitet på den øvrige tapasen også. Så hvis den er bra kan jeg bestille en del flere tapaser.
Albondigas (spanske kjøttboller), tortilla de patatas (spansk omelett), tortillitas de camarones (små, sprøstekte rekekaker), jamon iberico (spansk skinke), gueso manchego (manchegoost)er retter jeg ofte bestiller. Tapasene er ganske små så man kan spise mange, og prisen er vanligvis 2-3 euro per stk. Skinken er imidlertid alltid dyrere.
Snadder og ikke snadder
02 søndag aug 2009
Det er mye god, lokal mat her i tapasland (Andalucia), men det er en del som ikke er fullt så godt også. Lever og nyrer i sherrysaus er for eksempel ikke min greie, ikke sardiner heller. Men en rett jeg er veldig begeistret for er tomater med hvitløk. God olje, sherryedikk, maldonsalt, løk og MASSE hvitløk over tomatene er snadder.
Jeg er også veldig glad i sjømat, og de små skjellene som heter almejas er nydelige. Blir kokt i hvitvin og masse hvitløk.
Men en populær rett som heter ortiguillas klarer jeg ikke. Det er saltbakt fisk som både er full av ben og fryktelig tørr. Men mannen min liker det av en eller annen grunn.
En kulinarisk reise i Andalucia 2
27 mandag jul 2009
Posted in mat, restauranter, Spania
Under besøket i Ronda valgte vi å besøke Michelinrestauranten Tragabuch (en stjerne) for en “enkel, liten middag”. Tragabuch er kjent for å lage eksperimentell mat, og vi valgte den nest største suggestionmenyen. I utgangspunktet en 9-retter, men det ble vel 14-15 alt i alt. Nedenfor en liten beskrivelse, men for det meste ufullstendige da det var en del som var ganske merkelig.
Etter et glass champagne og en apetittvekker fikk vi servert noe risgreier i store flak + en skarp saus. Rart, men godt.
Neste tapas var en eplegele med trøffelolje oppå geitost og noe karamellisert på toppen samt mynteblader. Det tok jeg visst ikke bilde av.
Deretter fulgte noe varmt skum basert på sopp samt hasselnøttkrem.
Deretter noe rart som viste seg å være lagd på potet og olivenolje, men med en hanekam som spiss.
Neste kalte kelneren for ”blue fish” uten at vi aner hva det var, men det var bare et par bitte små biter av noe røkt. Oppå der lå det ekte, iransk kaviar. Over det hele ble det helt lokal hvitløksuppe.
Deretter fulgte gåselever og eple lagt lagvis og med en karamellisert topp. Nydelig.
Neste rett var fisk, Corvino, i slekt med havabbor. Dette var ikke godt i det hele tatt så den forble uspist.
Så fulgte verdens møreste kalv med en nydelig saus med bl.a. gulrot.
Vi fikk også noen små apetittvekkere innimellom alt dette som jeg ikke vet hva var for noe.
Første dessert var en god is med marengs, servert på knust pistasj.
Deretter banansorbet på sjokolademousse, også her meed pistasjenøtter.
Vi var rimelig godt forsynt da vi avsluttet måltidet med kaffe avec for mannen min og en limoncello for meg.
Vi var begge enige om at restauranten er en fallende stjerne på Michelinhimmelen, og antagelig mister stjernen sin. Dette skyldes i første rekke fadesen med den uspiselige fisken, men også den svært så upersonlige (men effektive) servicen vi fikk. Det virket nesten som servitørene var lei jobben sin. Og slik skal det ikke være på en restaurant av denne typen (Ja, ikke på andre heller forresten).
En kulinarisk reise i Andalucia 1
25 lørdag jul 2009
Posted in mat, reiser, restauranter, Spania
Når mannen min og jeg er ute og reiser er vi ganske opptatt av hvilke restauranter vi skal prøve. Det skyldes nok både at vi er interessert i og glad i god mat. Det trenger ikke være stjernerestauranter i Michelinguiden, men vi vil at mat og service skal være bra.
For å finne frem til restauranter (og hotell også) bruker jeg alltid Tripadvisor og Guide Michelin.
For tiden er vi i Spania, først på en ukes rundreise i Andalucia før vi ender opp “hjemme” i Jerez. Hotellene vi bor på har jeg plukket ut fra Tripadvisor. Hittil har vi ikke blitt skuffet, snarere tvert imot. Vi har også testet ut en del restauranter. I går spiste vi på restaurant Ruta del Azafran i Granada, en stor matopplevelse.
Først fikk vi servert et slags appelsinskum som apetittvekker:
Deretter tok mannen min kald melonsuppe med karse og sprøstekte skinkeflarn. Det var virkelig helt nydelig så jeg må prøve å finne ut hvordan jeg kan lage noe som ligner. Jeg spiste (som vanlig) den nydelige spanske ibericoskinken:
Som hovedrett spiste jeg fisk, breiflabb rullet sammen og fylt med spinat. Det var appelsinkrem og svart ris til + noe annet jeg ikke husker. Det var i alle fall helt nydelig. Det samme var anden min mann spiste.
Desserten vi valgte var veldig spesiell, mojitotroudant. Den bestod av en slags gele i bunnen av glasset. Deretter små iskrystaller av frossen mojito og på toppen et slags skum som jeg tror de hadde fått til ved å piske eggehviter til skum og tilsette en eller annen fruktessens. Det var i alle fall helt nydelig, friskt og godt.
Nå er vi kommet til Ronda og bor på en praktfull parador (et gammelt palass som er restaurert og omgjort til topphotell). Og i kveld skal vi kanskje spise på en restaurant som heter Tragabush . Den har 1 stjerne i Guide Michelin.
Sommermat
05 søndag jul 2009
Posted in dagligliv, familieliv, mat
Jeg synes det er vanskelig å finne på mat som smaker godt når det er så varmt som det har vært en stund nå. Varm m
at smaker meg ikke, så det må være noe kaldt. Spekemat, eggerøre og hjemmelaget potetsalat er godt, men jeg kan jo ikke spise det hver dag. Tapas, Sushi og shashimi er også deilig, og selvsagt skalldyr. Så det har gått mye i disse matrettene i det siste. I går kveld ble det en ny skalldyraften med hjemmelaget aioli og salat. Det må være hjemmelaget aioli, den man får kjøpt er uspiselig etter min mening. Det samme gjelder forresten potetsalat, jeg skjønner ikke at det er mulig å lage noe så vondt som disse boksene de har i butikkene.
I dag er det jo ikke så varmt som det har vært, så nå kan jeg servere varm mat igjen. Det er breiflabb i grønn peppersaus på menyen i dag, en av de fiskene jeg liker aller best. Og senere i uken skal jeg nok lage min spesielle fiskesuppe.
Ellers henviser jeg til flere oppskrifter på matbloggen min, Mammas Kokebok.
Fantastisk på Sabores
12 søndag apr 2009
Posted in Jerez, mat, reiser, restauranter, Spania, Spaniaopphold
Her i Jerez er det et lite hotell som heter Chancilleria. Det ligger i den gamle bydelen i en gate som er så trang at det så vidt er plass til en liten bil. For flere år siden begynte eieren, Antonio, å restaurere den gamle bygningen og for 1 1/2 år siden kunne hotellet åpne dørene. Det har bare 14 rom, og ingen rom er like. Når man står på takterrassen og ser utover byen føler man seg hensatt flere hundre år tilbake i tid – siden man befinner seg i gamlebyen. Det er en magisk følelse. Hotellet har i den korte tiden det har eksistert allerede mottatt flere utmerkelser og priser av forskjellig slag.
På hotellet har de en helt fantastisk restaurant, Sabores. Det er en av de aller beste restauranter jeg har spist på og jeg har faktisk spist på mange gourmetrestauranter både i Norge og utlandet. Mye av æren for dette skyldes chefen deres, Juande, som er en kjent chef i Spania.
Jeg var på Sabores for første gang i fjor vår, og i går kveld gikk mannen min og jeg dit igjen. Det ble nok en gang en stor opplevelse, helt fantastisk mat. Jeg traff også igjen eieren, Antonio, og ba om at mannen min fikk en omvisning på hotellet siden han ikke hadde vært der før. Og som vanlig var Antonio vennligheten selv og viste stolt frem flere av rommene. Mannen min ble så frelst at han umiddelbart booket rom for Feriaen 2010. Feriaen 2009 er allerede fullbooket her i Jerez.
Må ha det, bare må ha det….
18 onsdag feb 2009
Posted in dagligliv, familieliv, mat
Noe av det aller beste jeg vet er torsketunger, og det er en glede i januar og februar når skreien kommer i butikkene. Men hva har skjedd i år? Det bugner av skrei overalt, men hvor er tungene deres? Jeg har trålet den ene fiskedisken etter den andre, men ikke en tunge å oppdrive noe sted. De som jobber der skjønner heller ingenting, de bestiller hver dag, men det kommer ingen. Jeg begriper ikke hva de gjør med tungene, all denne fisken har jo tunger alle sammen. Har de ikke det da?
Jeg blir fullstendig sprø snart, har et så vanvittig behov for torsketunger. Tenker på det hele tiden, føler at jeg bare MÅ ha det. Nå krysser jeg fingrene og håper at de har det i morgen, men jeg må nok gå skuffet hjem fra fiskehandleren da også. :-((
Dagene mine 
