foto: capture av sleepingchild på Flickr CC

Jeg har nå lagt bak meg både den 3. og 4. uken på vei mot et lettere liv. Når jeg sier det på den måten så virker det som om jeg veier 150 kg og er smellfeit, men fullt så galt er det ikke.  Jeg har imidlertid lagt på meg 15 kilo og de vil jeg ta av igjen. Første uken gikk jeg ned 1,9 kg, den andre 1,1 kg og alt var fryd og gammen. Det skulle egentlig bare mangle at jeg ikke skulle gå ned, jeg spiser stort sett bare pulver. Da jeg skulle veies etter den 3. uken hadde jeg gått ned 300 gram! Hva er det liksom? Pine meg med pulver, jeg som elsker mat, og så er det bare et fisleresultat. Det er så umotiverende som det kan bli.

Forrige uke forsynte jeg meg derfor realt av rakfisken som jeg egentlig hadde tilberedt til mannen min. Det er ikke gøy at resultatene ikke vises, da forsvinner motivasjonen.

Ser jo klar sammenheng med jobben min her. Elever som ikke lykkes selv om de jobber mister motivasjonen. Da er det ekstra nødvendig for oss lærere å få dem til å lykkes i den grad det er mulig. Vi må lære elevene til å sette seg realistiske mål, og ikke bare «drømmemål». Jeg mener at jeg har satt meg realistiske mål når det gjelder vekten min, minst 500 gram per uke.

Og nå  er den 4. uken tilbakelagt. Til tross for at jeg mistet motivasjonen har jeg ikke gitt opp. Jeg har trent 4 ganger i uken og spist pulver + 1 knekkebrød per dag. Jeg trodde egentlig ikke at jeg hadde gått ned noe særlig denne uken heller, men det viste seg at jeg hadde gått ned 2,1 kg. Merkelig. Jeg tror at de kanskje veide feil forrige uke for det er rart at forskjellen skal være så stor.

Totalt disse 4 ukene har jeg gått ned 5,2 kg, noe jeg er fornøyd med. Men fortsatt merker jeg ingen forskjell på klærne mine, de har ikke blitt romsligere i det hele tatt. Venter på at de skal henge og slenge, jeg.

Neste helg skal jeg til Berlin og det blir jo litt vanskelig når det gjelder mat. Jeg skal i alle fall ta med pulver jeg kan «kose meg med» så får Mannen spise god mat. Lørdag kveld skal vi i Deutche Oper og se Barberen i Sevilla så da glemmer jeg god mat de timene i alle fall.

Jeg har flere ganger skrevet om at jeg skal ned i vekt, men det er lettere å skrive om det enn å gjennomføre det. Det ble ikke noe effektivt, jeg falt tilbake til gamle synder etter svært kort tid.

De siste årene har jeg gått opp veldig mange kilo, ikke minst de siste månedene. Jeg sluttet å røyke i begynnelsen av juli og da klarte jeg ikke og la være å dytte alt mulig annet i munnen. Nå er jeg skikkelig misfornøyd med meg selv, synes jeg rett og slett ser fæl ut. Å starte opp med slanking NÅ IGJEN er ikke lett. Dessverre har jeg veldig lett for å legge på meg, det har vel noe med gener å gjøre. Både moren og faren min kom fra relativt feite familier. Så de siste 20 årene har jeg prøvd all verdens slankekurer, f.eks:

• Grethe Roede (3 ganger)
• Pulverdiett (husker ikke navnet) (2-3 ganger)
• Fedon (2-3 ganger)
• Easylife (har nå begynt på mitt kurs nr 2, det siste tok jeg i 2007)

De fleste gangene har jeg gått ned 15-20 kg og jeg er vel en av de verste jojo-slankerne i hele landet.

Jeg spiser IKKE usunn mat, jeg spiser IKKE snop, jeg drikker IKKE brus.

MEN, jeg er så utrolig glad i god mat, både å spise det og lage det. Jeg overspiser veldig ofte, klarer liksom ikke å stoppe. Jeg har også min egen matblogg, Mammas Kokebok.  Jeg er heller IKKE flink til å trene. På forrige Easylifekurs var jeg veldig flink og trente ca 4 ganger per uke i gjennomsnitt. Men så fikk jeg problemer med ryggen og beina så derfor sluttet jeg . Hvor dum går det egentlig an å være?

Når det gjelder Easylife så liker jeg kombinasjonen med trening, man blir tvunget til å trene. Dessuten har det vist seg at det går fint å trene for meg også på tross av ryggen og beina. Instruktøren har laget et spesielt program for meg. Å lære om kosthold har jeg i grunnen ikke noe behov for, jeg har altså gått på et tilsvarende kurs tidligere. Men det er greit å gå på kurs med folk som også skal ned i vekt.

Jeg startet på kurset ONSDAG 13.10. og har nå lagt noen dager bak meg. Nå i starten skal jeg egentlig bare leve på kosterstatter, altså pulver som skal ristes ut i vann. Dette skal utgjøre alle måltidene i flere uker hvis man klarer, jo lenger dess bedre. Men det orker jeg ikke, jeg MÅ tygge noe. Og når man går på denne kosterstatteren (som jeg allerede er lei) har man ikke lov til å tygge tyggegummi en gang. Derfor synder jeg glatt, jeg spiser nemlig frukt og rå grønnsaker i tillegg. OK, da går jeg ikke ned så fort, men noe vil jeg vel gå ned håper jeg. Jeg får heller bruke lenger tid på det.

På kurskveldene hver onsdag blir vi veid, får en peptalk og kan spørre om det vi lurer på. Jeg vet IKKE hva jeg veier, jeg ønsker bare å få vite hvor mye jeg har gått ned i vekt mellom hver kurskveld. Denne bloggen skal være min ledsager på veien mot et lettere liv, jeg vil skrive mest for min egen del. Hvis noen gidder å lese det jeg skriver må dere gjerne det, men primært er dette altså mest for meg selv.

Jeg kommer til å være dønn ærlig om dette og da kan jeg jo like gjerne si at jeg har sprukket EN GANG allerede :o(( På fredag savnet jeg god mat så voldsomt at jeg laget meg en tallerken med sashimi og salat, se bare hvor godt det ser ut ;o)). Og da drakk jeg hvitvin ved siden av også. Shit!  Jeg skal prøve så godt jeg kan å være flinkere fremover, men å kun drikke kosterstatter er uaktuelt.

Treningssenteret mitt er forresten Ditt Treningssenter og ligger i Moss. Kjempebra!