Nå er det lenge siden jeg har skrevet noe her på bloggen, det er ulike årsaker til det. Slutten av skoleåret er alltid hektisk og jeg har også følt meg veldig sliten og lite opplagt til å blogge. Da siste skoledag kom var jeg også helt satt ut pga et ribbeinsbrudd som var/ er det verste jeg noen gang har opplevd. Det er på ingen måte bra nå heller, men jeg «overlever» på sterke smertestillende.
Klassen jeg har sagt «ha det» til nå har vært en flott klasse, og jeg vil nok huske dem lenge – kanskje resten av livet. Det har vært en gjeng proppfulle av humør og initiativ, stå-på-vilje og engasjement. Selvsagt har de ikke bare hatt positive sider, det har hendt at de har skuffet meg også, men det har neimen ikke vært ofte. Jeg vil savne denne gjengen.
Dessverre avsluttet vi skoleåret uten en av elevene som startet i klassen, Marthe. Hun hadde ikke vært tilstede i klassen på noen måneder, men hadde likevel mange venner der som hadde kontakt med henne. Og selv følte jeg at Marthe fortsatt var en av mine elever. Marthe har ikke vært i form dette skoleåret, og hun følte seg stadig dårligere. I mars bestemte hun og familien at hun skulle slutte på skolen på grunn av sykdommen, og starte på nytt igjen høsten 2013.
Slik gikk det dessverre ikke, og 24. juni sovnet hun stille inn.
Mens hun var syk skrev Marthe en blogg, den finner du her: http://marthen.blogg.no/
Etter å ha lest bloggen er jeg full av beundring for henne, en utrolig sterk og positiv jente som også innimellom klarte å se på sin situasjon med litt galgenhumor.
Noen minner om Marthes tid i klassen:
Petter, Therese, Marthe, Silje og Jasmin
Jasmin, Therese, Marthe og Silje
To gode venner, Marthe og Tuva
Marthe i fri utfoldelse
Marthe på slakk line
Flesteparten av klassen på aktivitetsdagen
Bildet nedenfor har jeg lånt fra Marthes blogg.
Hvil i fred, lille venn!
Flott og rørende å lese…
Nydelig Torill
Vil gjerne få lov til å si det samme om Marthe, hun var min elev i fjor.
Hvil i fred.
Kjære kontaktlærer til Marthe .
Tusen takk for at du skrev om Marthe på bloggen din da vi mistet henne ifjor. Det er rørende å se de flotte bildene du tok av henne. Det har vært et år snart nå med masse følelser i berg og dalbane. Det er savn , sorg og kjærligheten til mitt barn som river i kroppen. Derfor er veldig godt å vite at det var mange som hadde et godt gorhold til mkn datter . Takk❤️
Jeg tenker fortsatt masse på Marthe ❤ Jeg vet at hun har en nydelig grav og at flere av elevene mine har besøkt henne der.
Å miste et barn må være det verste i verden, og jeg har en enorm medfølelse med deg.