lampe

Denne lampen henger i Metropolitan Operahouse, NY. utrolig vakker, som et fyrverkeri

—————————————————————————Jeg var i sin tid blant de første som kastet meg over Facebook da den kom, og har vel “luktet på” det meste av sosiale medier. Blogger har jeg også hatt i flere år, og her har jeg fått utløp for både frustrasjoner og gleder, blant annet den saken jeg skal fortelle om her.

Men hva er det som er morsomt og litt rart ved dette? For det første er det garantert verken morsomt eller rart for alle, men siden dette er første gang for meg så føles det altså både morsomt og litt rart. Det er mye som kan skje ved hjelp av sosiale medier.

Bakgrunnen er at jeg for 15 måneder siden sluttet å røyke, noe jeg hadde tenkt på en stund. Men siden jeg hadde røyket i 35-40 år så føltes det nærmest umulig. Jeg skrev ganske mye om dette på bloggen min, både her og her for eksempel.

En dag fikk jeg masse kommentarer på et av innleggene mine, for eksempel:

Hei Torill, håper at du har klart å gjennomføre beslutningen din. Jeg har sluttet å røyke mange ganger. Det er ikke vanskelig å slutte å røyke, du må bare slutte å kjøpe sigaretter. Men, det er også like lett å begynne igjen. Siste gangen som jeg sluttet å røyke nå var for over to år siden, så nå sier jeg at jeg har sluttet og ikke bare holder opp. Det er jo også mye lettere å ikke røyke nå som alle må gå ut for å røyke. En gulerot til deg selv er å kjøpe noe til deg selv for det som du sparer på ikke å røyke. Masse tøft tøy f.eks. Lykke til klem Unni

Mange innlegg fulgte og på hvert eneste innlegg fikk jeg støtte og oppmuntring fra den samme damen. Etter 6 måneder hadde jeg et innlegg om hvor mye jeg savnet røyken hvorpå følgende kommentar fulgte:

Heisann… tenk at du har holdt opp med å røyke i 6 måneder alt, det er jo bare kjempebra. Sikkert ikke bare jeg som er stolt av deg. Jeg er helt enig med deg i at det er lett å slutte og røyte, MEN det er enda lettere å begynne igjen. Jeg har prøvd begge deler flere ganger så jeg vet hva jeg snakker om. Og hver gang jeg har begynt igjen så har jeg hatt dette marerittet hengende over meg hele tiden om at jeg må slutte igjen. Det er et sant helvete… Men jeg føler at det er mye lettere nå som ingen røyker rundt meg inne og at det er mange andre som har sluttet også. Selv om du føler at du ikke har blitt så mye bedre ennå av hosten, så vet du ikke hvor mye du hadde hostet hvis du hadde fortsatt å røyke. Du har all grunn til å være stolt av deg selv, så feir morgendagen med en champis og heng ut flagget. Klem Unni

Omtrent på denne tiden fant jeg ut at denne damen faktisk var naboen min, hun bodde kanskje 100-200 meter fra meg. Jeg hadde imidlertid aldri sett henne tidligere.

Hadde det ikke vært for alle oppmuntrende kommentarer fra henne så er jeg nesten 100 % sikker på at jeg hadde begynt å røyke igjen, så jeg er henne evig takknemlig.

Vi har aldri truffet hverandre, aldri snakket sammen face to face, men har hatt en del kontakt på Facebook og SMS. Jeg føler faktisk at jeg kjenner denne damen nå.

Og i morgen skal vi faktisk møte hverandre for første gang. Vi skal ut å ta en lunch eller kaffe/ te på formiddagen. Synes det er spennende og morsomt at vi endelig skal treffes.

Og dette er altså damen som reddet meg fra røykehelvete:

Unni1

Bildet er tatt av Unni, min redningskvinne .
Reklamer