Dette er tittelen på en sang som jeg alltid synes er så trist. Minner meg om at den altfor korte sommeren nå har takket for seg og at vi må vente uendelig lenge på at den skal besøke oss igjen.

Jeg er så glad i sommeren, da får jeg mye mer guts og orker mer. Om vinteren fungerer jeg ikke særlig bra, føler meg i grunnen ganske trist hele tiden. Mørkt når jeg reiser på jobben og mørkt når jeg kommer hjem, glatte veier og snø. Jeg liker ingenting av det! Hadde vi hatt lys og varme mesteparten av året hadde jeg fungert mye bedre.
For å klare vinteren er jeg nødt til å kjøpe meg litt sol og varme når det er på sitt mørkeste. Hvis jeg ikke gjorde det tror jeg faktisk at jeg hadde blitt sykmeldt pga depresjon. Men når jeg får tilskudd av sol og varme holder jeg det gående en stund til. Denne gangen blir det en tur til Paris i høstferien. Da får jeg litt overskudd før den ordentlige høsten kommer. Vi skal også en tur til India senere på året, først en rundtur i Det gyldne triangelet , Rajastan, og deretter en uke i sør, Kerala. Så må vi spe på med noen langweekender innimellom.

Sommeren i år har vært veldig spesiell, det har vært en av de beste, men også en av de verste i livet mitt. En av de beste fordi ferien i Piemonte var helt fantastisk og en av de verste fordi denne galningen gjorde det han gorde.