foto: capture av sleepingchild på Flickr CC

Jeg har nå lagt bak meg både den 3. og 4. uken på vei mot et lettere liv. Når jeg sier det på den måten så virker det som om jeg veier 150 kg og er smellfeit, men fullt så galt er det ikke.  Jeg har imidlertid lagt på meg 15 kilo og de vil jeg ta av igjen. Første uken gikk jeg ned 1,9 kg, den andre 1,1 kg og alt var fryd og gammen. Det skulle egentlig bare mangle at jeg ikke skulle gå ned, jeg spiser stort sett bare pulver. Da jeg skulle veies etter den 3. uken hadde jeg gått ned 300 gram! Hva er det liksom? Pine meg med pulver, jeg som elsker mat, og så er det bare et fisleresultat. Det er så umotiverende som det kan bli.

Forrige uke forsynte jeg meg derfor realt av rakfisken som jeg egentlig hadde tilberedt til mannen min. Det er ikke gøy at resultatene ikke vises, da forsvinner motivasjonen.

Ser jo klar sammenheng med jobben min her. Elever som ikke lykkes selv om de jobber mister motivasjonen. Da er det ekstra nødvendig for oss lærere å få dem til å lykkes i den grad det er mulig. Vi må lære elevene til å sette seg realistiske mål, og ikke bare «drømmemål». Jeg mener at jeg har satt meg realistiske mål når det gjelder vekten min, minst 500 gram per uke.

Og nå  er den 4. uken tilbakelagt. Til tross for at jeg mistet motivasjonen har jeg ikke gitt opp. Jeg har trent 4 ganger i uken og spist pulver + 1 knekkebrød per dag. Jeg trodde egentlig ikke at jeg hadde gått ned noe særlig denne uken heller, men det viste seg at jeg hadde gått ned 2,1 kg. Merkelig. Jeg tror at de kanskje veide feil forrige uke for det er rart at forskjellen skal være så stor.

Totalt disse 4 ukene har jeg gått ned 5,2 kg, noe jeg er fornøyd med. Men fortsatt merker jeg ingen forskjell på klærne mine, de har ikke blitt romsligere i det hele tatt. Venter på at de skal henge og slenge, jeg.

Neste helg skal jeg til Berlin og det blir jo litt vanskelig når det gjelder mat. Jeg skal i alle fall ta med pulver jeg kan «kose meg med» så får Mannen spise god mat. Lørdag kveld skal vi i Deutche Oper og se Barberen i Sevilla så da glemmer jeg god mat de timene i alle fall.