foto: Kees Straver på Flickr CC

Noe av det beste jeg gjør her i livet er å reise. Jeg kan si det så sterkt at jeg virkelig elsker å reise. Uten reising hadde ikke livet mitt vært halvparten så meningsfullt som det er. Hadde jeg hatt tid og penger kunne jeg tenkt meg å reise hele tiden, jeg hadde ikke trengt noen fast base i det hele tatt. Jeg ville vært en verdensborger som bodde litt overalt.

Jeg har jo etterhvert fått noen år på baken og har rukket å reise ganske mye rundt i verden. Men verden er så stor og jeg vil aldri rekke å reise alle stedene jeg har lyst til uten at jeg bruker all min tid til å farte omkring. Kanskje jeg skulle gjøre som Elizabeth Gilbert , forfatteren av Eat, pray and love, en selvbiografi om en personlig reise gjennom Italia, India og Indonesia. Hun reiste i alle fall rundt i et år.

Når det gjelder reising så er det noen som er flinke til det og noen som ikke takler det så godt. Jeg tilhører den siste gruppen, jeg er en dårlig reisende. Elizabeth Gilbert er også dårlig på å reise. Hun beskriver så bra i boken de som er flinke til å reise. De er naturtalenter, de er så fysisk motstandsdyktige at de kan drikke vann av en grøft i Calcutta med en skoeske og ikke en gang bli kvalme. De sovner i det øyeblikket de setter seg i flysetet og våkner opp 20 timer senere friske og opplagte.

Siden jeg er dårlig på å reise så sier det seg jo selv at jeg omtrent alltid blir syk på reiser og må være forsiktig med det meste. Jeg er så forsiktig at jeg til og med kjøper vann på flaske i Danmark. Jeg er veldig nysgjerrig på mat og vil så gjerne smake på alt fremmedartet, og det gjør jeg også forsåvidt. Men jeg må smake det på gode restauranter, jeg kan for eksempel aldri kjøpe noe som helst av gateselgere som tilbyr all verdens spennende mat på vognene sine.

Jeg blir også helt utslitt av å være på reise siden jeg aldri klarer å sove. Hver eneste gang jeg kommer hjem fra en long-hawl-reise er jeg omtrent død. 25-30- timers reise uten søvn tar på et gammelt skinn. Og dessverre blir det bare verre og verre. Jeg bestemmer meg for at dette orker jeg rett og slett ikke mer, nå får det bli kortere turer innen Europa. Men så går det et par uker og alt er glemt og jeg er i gang med å planlegge en ny reise.

Så nå er jeg, i tillegg til å planlegge turer i Europa, i full gang med å planlegge turer både i Øst-Afrika og India. Så jeg vil skryte av meg selv og si at jeg er flink til å legge ubehagelige opplevelser bak meg å starte på nytt hver eneste gang en reise er avsluttet! Men hvor lenge blir det sånn tro?