foto: thanker på flickr CC
Dagen i går var ikke så god, men takket være de fine menneskene på Twitter + Unni kom jeg gjennom den også. Unni kommenterte under et innlegg jeg skrev om røykingen min for flere uker siden, og hun har kommentert og fulgt opp flere ganger etter det. Jeg synes ikke at lysten på sigaretter blir mindre i det hele tatt, den er der konstant. Dessuten er det ingenting som er koselig lenger, for. eks. sitte på kjøkkenet med en kopp te og Aftenposten om morgenen. I stedet for en sigarett tar jeg enda en kopp te og setter meg ved PC’en, det er ikke samme kosen. Å sitte helt stille og bare slappe av går ikke lenger, må ha noe å gjøre hele tiden. Lurer på når jeg vil være i stand til å sette meg ned å slappe av uten en røyk.
I går bakte jeg brød (som ikke var nødvendig), strøk klær, vasket og en del til. I dag reiser vi på ferie til Italia og blir der i 2 uker ca, håper jeg klarer å holde meg røykfri.
Jeg savner at jeg ikke merker noen forandring på f.eks. røykhosten min, den er fortsatt like ille. Mannen min sier jeg er for utålmodig, men når vil den bli bedre da? Har hørt folk si at lukt og smak blir bedre, har ikke merket noe til det heller. Jeg håper det skjer noen forandringer snart i alle fall.
Det jeg gleder meg mest til med å være røykfri er relatert til helsen min:

1. Slippe den grusomme røykhosten
2. Få bedre pust og dermed større utholdenhet

Jeg er ikke dummere enn at jeg skjønner at det er helt nødvendig med røykestopp for meg, men det er to viljer som slåss, det er fornuftsviljen og nytelsesviljen.
Jeg er virkelig glad for og takknemlig for all støtten jeg får. Unni var vel den som egentlig sparket meg igang og kommer med mange gode råd ut fra sin egen erfaring. Ellers er det verdens fineste folk på Twitter som backer opp, utrolig bra! Ingen nevnt, ingen glemt :-).En av dem skulle selv prøve å slutte i dag, men vet ikke om hun har gjort det ennå.
Jeg kommer nok sikkert til å komme med flere klagesanger fremover, det hjelper faktisk litt å skrive om det.
Ciao!