Jeg begynte å blogge sommeren 2008 for å bli litt kjent med dette før jeg skulle gå i gang med elevblogging. Men jeg fortsatte å blogge og ble også “kjent med” mange andre bloggere, og lærte utrolig mye av dette. Hadde det ikke vært for bloggingen hadde jeg aldri kunnet så mye som jeg kan om digitale verktøy. De forskjellige bloggerne delte med seg av sin kunnskap og jeg sugde det til meg. Riktignok var jeg ikke helt grønn fordi jeg har tatt 60 studiepoeng innen emnet, men dette var likevel litt utenfor det jeg lærte av bloggerne. Dette var en god skole å gå, og jeg har hatt stor glede og nytte av den kunnskapen jeg har skaffet meg på denne måten.

Nå blogger jeg ikke så mye på denne bloggen lenger, og jeg leser heller ikke så mange andre fagblogger. Det har også forandret seg mye, det blogges ikke lenger slik som for 1 år siden. Det virker som folk har gått over til Twitter i stedet. Jeg er derfor veldig glad for at jeg startet med blogging da jeg gjorde, for da fikk jeg med meg så mye som jeg ikke hadde fått hvis jeg hadde startet opp i dag.

Nå er jeg blitt svært aktiv på en annen blogg, Mammas Kokebok. Jeg var for mange år siden veldig interessert i å lage mat, og var også med i en gourmetklubb. Men så dabbet den interessen av og jeg har vel bare laget mat fordi jeg “måtte”. Hadde ikke noen særlig glede av det. Men gjennom matbloggen min har jeg kommet i kontakt med mange andre matglade bloggere og funnet både tips og inspirasjon. Og nå har gleden over å eksperimentere på kjøkkenet kommet tilbake med full styrke. Og jeg synes jeg stadig blir bedre også.

Det samme gjentar seg, i fjor fikk jeg masse kunnskap og inspirasjon gjennom skolebloggene, nå får jeg det samme gjennom matbloggingen. Det siste er forresten ikke bare positivt siden jeg må smake og spise alt jeg lager, og det vises selvsagt på vekten også.

Twitter er jeg litt mer ambivalent til, har ikke helt blitt bitt av basillen. For meg virker det mest som et forum for de som allerede kjenner hverandre, og som utveksler informasjon av både privat og faglig karakter. Men jeg har ikke gitt det opp, nå har jeg fått flere av matbloggerne som followers, og det virker litt bedre.

Jeg vet ikke foreløpig om jeg skal legge ned “Torills Koffert” og bare konsentrere meg om matbloggen. Det tar jo en del tid å skrive innlegg også. Men foreløpig beholder jeg den, og så skriver jeg noen innlegg fra tid til annen. Og jeg ønsker selvsagt at de som pleier å stikke innom Kofferten besøker meg på Mammas Kokebok også.

 

Foto nj dodge på Flickr CC