Det har vært svært liten aktivitet på Torills Koffert i det siste. Grunnen er nok rett og slett at jeg ikke har hatt tid til å skrive her. Siden jeg mer eller mindre bestemte meg for at dette skulle være en fagblogg så har det heller ikke vært så mye å skrive om. Jeg tror jeg vil gå tilbake til slik den var før, en blanding av alt mulig egentlig, slik som kofferten min er. Ellers har jeg vært mye mer aktiv på matbloggen min, Mammas Kokebok. Det er både positivt og negativt at jeg har fått tilbake gleden ved å lage mat. Positivt fordi det ikke er et ork å stå på kjøkkenet, men negativt fordi vekten stadig kryper oppover.
På jobben er jeg glad for min nye interaktive tavle som jeg etterhvert har lært meg å sette pris på, og som jeg begynner å beherske stadig bedre. Heldigvis skal vi 3 lærerne som har fått tavler delta på kurs i slutten av november. Jeg gleder meg også over at flere av klassene mine er spesielt  fine i år. Må særlig fremheve vg1-klassen min som er dyktige, morsomme og pliktoppfyllende. De leverer alt de skal til rett tid uten protester.
Jeg er også glad for at jeg omsider har bestilt billetter til Spania for elevene som skal dit på et lengre opphold i april og mai.Vi har også nesten fått til et samarbeid med en spansk skole, Colegio Jesus Maria del Cupo. Disse elevene kommer kanskje på besøk til oss i februar, og vi skal da treffe dem igjen mens vi er i Spania.
I slutten av november har jeg bursdag, og i den forbindelse skal mannen min og jeg en tur med Color Magic til Kiel. Det gleder jeg meg også til. Deilig å ta slike små turer fra tid til annen.
Det er også godt at studieturen til Sinai med min vg3-klasse er i boks. Her er jeg imidlertid ikke bare glad, jeg synes ikke reisemålet er spesielt spennende lenger siden jeg har vært der 6-7 ganger. Men det er elevene som får bestemme, og de vil gjerne ha sol og varme til en relativt rimelig pris.
Jeg er også glad på vegne av datteren min som nå har bestilt juletur til Filippinene sammen med vennen sin. De skal øyhoppe og kose seg i 3 uker. Selv må vi være hjemme denne julen siden mannen min ikke har mulighet til å ta 3-ukers juleferie i år igjen.
Men vi tar en lang påsketur i stedet, og det gleder jeg meg virkelig til. Det blir safari i Kenya som avsluttes med en uke sol og bad på Mombasa. Jeg har vært på safari tidligere, og synes det er noe av det flotteste man kan oppleve.
Så egentlig har jeg mye å glede meg over for tiden. Det er jo greit å tenke på når jeg sitter her og gruer meg til i morgen, mandag. Jeg er ikke noe mandagsmenneske, det er tunge dager selv om man har hatt en stille og rolig helg.
Men nå skal jeg bla i “ Det goda franska köket” av bl.a. Julia Child. Og så skal jeg kjøpe filmen Julie & Julia på mandag, for dette er virkelig en film jeg har lyst til å se. Kjenner meg litt igjen i den, men for all del – jeg har ingen ambisjoner i denne retningen. Holder meg til Mammas Kokebok.

“En ung dame av i dag er på leting etter meningen med livet. Hun har mann, hus, kjærlighet og jobb, men mangler det viktigste – et prosjekt. “Hva er det du liker å gjøre da?” spør mannen over kveldsmaten. “Jeg liker å lage mat og jeg liker å skrive”. “Jaha, aha!” mannen har det – “skriv om mat!” Men hva slags mat. Og hva slags format? “Å – hadde jeg bare vært Julia Childs…”

Mens Julie grubelerer over meningen med livet hopper vi femti år tilbake i tid til forbildet Julia – ambassadekonen som fant kjærligheten sent og som elsket mat så høyt at hun ble gastronaut, kokebokforfatter og tv-kokk femti år gammel. “Because I looove foood!””
Utdraget av filmanmeldelsen er hentet fra Natt og Dag og er skrevet av Ragnhild Toft Brochmann