Denne uken har vi hatt besøk av Mysen vgs her i Spania. Jeg var ganske spent på forhånd fordi en av elevene deres sitter i rullestol. Hvordan ville det bli for ham å ta seg frem i de trange, smale og brosteinsbelagte gatene, hvordan var ting tilrettelagt for funksjonshemmede her nede. Det var liksom utelukket at det kunne være like bra som i Norge, for Norge er jo best på alt (er de ikke det da?)

Jeg ble faktisk ganske overrasket. De smale og trange gatene i gamlebyen kan de jo ikke gjøre noe med, de bare er der. Men ellers må jeg si at alt var meget godt tilrettelagt. Vi har vært på flere togstasjoner fordi vi skulle ta toget forskjellige steder, og bare et minutt etter at rullestolen ble observert kom det to uniformerte «hjelpere» og tilbød sin bistand. Rullestolramper, nedsenket fortau ved fotgjengeroverganger, handicaptoalett etc finnes overalt. Så det har i grunnen ikke vært så problematisk med rullestol.

Noe som jeg også synes har vært så fint å observere er hvordan klassekameratene har stilt opp. De bærer ham inn og ut av busser og andre steder det er behov, og er helt fantastiske. Jeg må også nevne gutten som sitter i rullestol, maken til innsatsvilje og pågangsmot er det ikke ofte man ser. Han ble lam for 2-3 år siden etter en ulykke, og der mange andre sikkert hadde mistet motet har han heller sett utfordringer. Jeg vet at dette har gjort stort inntrykk på mine elever også og fått dem til å tenke litt.