Eller rettere sagt: Jeg la min nyfylte lommebok i vesken og skulle gå en tur her i Bergen. På forhånd hadde jeg bestemt meg for at jeg absolutt ikke skulle shoppe etter at jeg fikk en meget stygg strømregning for noen dager siden. Men hva skal man gjøre da, når man nesten snubler over Moods of Norway? Jeg følte rett og slett at jeg ikke hadde noe valg. Det var helt sikkert en mening med at Moods skulle ligge akkurat der jeg passerte. Jaja, siden det tydeligvis var en mening med det så shoppet jeg altså.

Men dessverre dukket det også opp en annen butikk på min vei mot hotellet, en butikk som hadde noen av de merkene jeg liker godt, som f.eks. Donna Karan, Betty Barcley, Ilse Jacobsen, Bruuns Bazar med flere. Jeg skulle passere, men så fikk jeg plutselig følelsen av at dette også sikkert var skjebnen. Siden jeg først hadde shoppet hos Moods så ble jeg på en måte ført forbi den andre butikken også, slik at jeg skulle slippe flere fristelser de kommende dagene. OK, jeg kunne i alle fall ta en titt tenkte jeg. Og de hadde SÅ mye fint.Også her følte jeg at jeg måtte prøve noe siden jeg først hadde gått inn døren. Og siden jeg faktisk prøvde en frakk som jeg likte veldig godt, og som jeg hadde vært på utkikk etter, så var det liksom ikke noe annet å gjøre enn å kjøpe den.

Så nå er lommeboken tom (igjen). 😦

Foto: tomgull på Flickr CC

Reklamer