6. september 2007 døde Luciano Pavarotti, en av vår tids største operasangere. Riktignok ble han littpavarotti rusten i røsten de siste årene, men likevel oppstod det alltid en  slags magi når han stod på scenen. Det er nok mye takket  være ham at operamusikken nærmest har blitt allemannseie og ikke bare finkultur for de få. Han brydde seg ikke om hva slags personer han sang sammen med, han satte like stor pris på en duett med Zucchero som med Montserrat Caballé. Han ønsket også å gi unge talenter en mulighet, og det er takket være ham at Andrea Bocelli nå er verdensstjerne.

Men ikke alle er like rause som Pavarotti var. Jeg glemmer aldri da en kjent operastjerne fikk spørsmål om hun ikke snart var moden for å opptre med Pavarotti, og svarte: «Jeg nedlater meg ikke til å synge med slike parksangere». Det sier vel kanskje mer om henne enn om «parksangerne».

Søndag kveld satte jeg tilfeldigvis på NRK2, og der var det minnekonsert for Pavarotti fra Petra i Jordan. Og der var de, på rekke og rad, mange av de store stjernene han hadde sunget sammen med opp gjennom årene: Placido Domingo. José Carreras, Sting, Roberto Alagna og Laura Pausini.

Helt magisk etter min mening, både musikken og omgivelsene. Og det var så man fikk frysninger på ryggen da hele konserten ble avsluttet med at Pavarotti sang «sin sang», Nessun Dorma, i arkivopptak på storskjerm.

Nedenfor er opptak av et av innslagene, Akt 3 fra La Boheme fremført av Andrea Bocelli, Angela Gheorghiu, Cynthia Lawrence og Sherrill Milnes

Reklamer