Selv mange timer før festen egentlig begynte var det et liv og en stemning som ikke kan oppleves i Norge. Hele strandavenyen var stengt av og etter hvert full av folk og utsalg og alt som tenkes kan. Antar det ikke trengs skjenkeløyve for å selge alkohol her, for det gjør alle til alle – busspassasjerer, gatevandrere, festpublikum etc. Det var omtrent like mange politifolk og lignende som innbyggere i Oslo, men skjønner foreløpig ikke hva de skal passe på. Alt er bare livlig, koselig og idyllisk.

Ved 1930-tiden gikk vi på en praia-vandring. Mer folk på vandring i dag enn halvparten av Norges befolkning. Og jeg vil tro – adskillig mindre bråk enn på en vanlig lørdagskveld i Moss, til tross for antagelig null restriksjoner på alkohol. Bestilte en caipirinha fra noe om så ut som speidern’s pølsebod. Visstnok er ca 2 millioner mennsker samlet på Copacabana denne kvelden, og når nesten alle er kledt i hvitt blir det et flott synsinntrykk.

Gikk inn på ”transebaren” – vårt faste kveldssted, og bestilte litt forretter, dvs. caipirinha og –roscha, og fikk faktisk fast føde i tillegg. Det var mye festkledde mennesker å se – ikke derved antydet at det var smoking og lang kjole, men mer som oss i nyinnkjøpte nyttårs-T-skjorter og hvit hatt og tiara. Småsnacksen til forrett var som vanlig god, men magen ble fort full. Klarte omtrent halvparten av dagens mat. Mye liv rundt oss, men etter å ha bestilt en eplesaftchampagne tok vi regningen og beveget oss motstrøms mot hotellet. Kom oss opp på takterrassen, medbringende eplesafta fra ”transen”. Og maken til fyrverkeri har jeg ikke sett, det varte 40-50 minutter uavbrutt. Dels ”offisielt” skutt opp fra lekteren uti bukta, dels passasjerunderholdning fra de ca. 7 cruiseskipene som i kveld hadde ankret opp i bukta, og dels private innslag fra bygningene i nærheten. Dette kan bare ikke overgås. En uforglemmelig opplevelse!