Denne helgen har jeg jobbet som en slave med en stor oppgave hvor temaet er strategi og planarbeid. Har gravd meg dypt ned i forskrifter og litteratur om læringsmål, vurderingskriterier og mer til.

Jeg har selvsagt jobbet med både læringsmål og vurderingskriterier tidligere, men har ikke skaffet meg så mye kompetanse på området. Ser jo nå helt tydelig at dette ikke har vært bra nok fra min side tidligere. Så nå skal jeg virkelig forbedre meg og lage skikkelige læringsmål og vurderingskriterier for fagene mine.

Da vi fikk denne oppgaven stønnet jeg oppgitt, noe så tørt og kjedelig. Men etterhvert som jeg altså har lest og skrevet har det snudd slik at nå synes jeg det er virkelig interessant. Nå ser jeg alle fordelene ved å ha kompetansemål i stedet for slik det var tidligere. (Det het ikke kompetansemål da, men har glemt hva det het). Det som kanskje kan være litt uheldig er evt at skolene kan legge forskjellige kriterier til de ulike målene. Slik at for eksempel skole A har høyere terskel for at en elev skal oppnå karakteren 5 enn det skole B har.

En annen ting som jeg synes er bra er at elevene skal trekkes mye mer inn når det gjelder å lage læringsmål og kriterier. Det er klart at de på den måten får et mye større eieforhold til dette. Det er også kjempefint å kunne bruke disse kriteriene som utgangspunkt for både elevsamtaler og konferansetimer.

Det er mye jobb med dette, men når man først har utarbeidet dem så vil jo vurderingsarbeidet gå  lettere. Og man er også mye mer sikker på at elevene blir vurdert på samme måte.

 

Foto: jakebouma på Flickr CC