I flere år har mannen min hatt problemer med et kne, men det er ingen som har funnet ut hva som har vært galt med det. For noen måneder siden var han imidlertid til en ordentlig undersøkelse på sykehuset. Røntgenbildene viste at han hadde en svults i kneet. Kort tid etter dette fikk han time på Radiumhospitalet. Masse undersøkelser, MR med mer fulgte etter dette. Svultsen var stor, 5 x 7 cm, og vokste mye, derfor var den sannsynligvis ondartet. Imidlertid var den så stor at de ikke kunne operere før de hadde krympet den, noe som ville medføre cellegift/ stråling. Ikke så veldig gøy akkurat. Fikk også beskjed om at det kunne være spredning selv om svultsen var i kneet.

I går fikk han «dommen» fra Radiumhospitalet. Til tross for at svultsen vokste med lynets hastighet var den ikke ondartet. Imidlertid holdt den på å ødelegge kneet fullstendig, kneet er blitt veldig sprøtt så han må være uhyre forsiktig med det. Nå skal det opereres, for siden svultsen ikke var ondartet kan de fjerne den uten å krympe den først. Når den er borte skal de fylle noe sementlignende inn i kneet for å forsterke det. Men på sikt må de sette inn kunstig kne. Det er jo ikke så morsomt det heller, og juleferien vår i Brasil står fortsatt i fare. Men i forhold til det som kunne vært resultatet så var det en deilig beskjed å få.

Så noen ganger er det all right, helt all right.