Etter at skoleåret startet har jeg på vei til eller fra jobben kommet opp i tre bcandels2ilulykker. Jeg har ikke sett det, bare blitt stående i lange køer til det er mulig å åpne veien igjen. I dag morges var det riktig ille, jeg ble stående 1 1/2 time uten at køen beveget seg en cm. Dette var en dødsulykke hvor en person døde momentant og to er kritisk skadd. Dette er ikke et innlegg om at det er synd på meg som må stå i kø, men hvor grusomt det er at slike ulykker skjer.

Da jeg stod i kø i dag morges tenkte jeg på de menneskene som kanskje akkurat i det øyeblikket fikk besøk av politi eller prest og fikk budskap om at en mann/kone/sønn/datter/far/mor var forulykket. For bare en kort stund siden hadde de kanskje gitt hverandre en klem og avtalt hva de skulle spise til middag, hvem som skulle handle og lignende trivialiteter. I løpet av et øyeblikk blir hele livet snudd på hodet. Jeg håper jeg aldri opplever å få et slikt budskap.

Så tenkte jeg på redningsmannskapet, hvor forferdelig det er å komme til et slikt ulykkessted. Hvordan klarer de å takle det? Og de opplever det ikke bare en gang, men gang etter gang. Det må da gjøre inntrykk på dem også?

For mange år siden opplevde jeg selv å komme først til et ulykkessted. Jeg kom kjørende rett bak en lastebil og oppå en bakketopp ble plutselig bilen stående på tvers av veien slik at jeg måtte bråbremse. Ting fløy gjennom luften og jeg skjønte ingenting før det hadde gått noen sekunder. En motorsykkel med to ungdommer hadde kommet over i feil kjørebane og frontkollidert med lastebilen. Begge omkom. Det var rett og slett grufullt. Dette skjedde for kanskje 25 år siden, men jeg kommer aldri til å bli kvitt synet. Hver gang jeg opplever at det har vært en ulykke ser jeg det hele for meg igjen. Så hvordan klarer redningsmannskap å oppleve det gang etter gang? Jeg vet selvsagt at de er opplært i dette, men likevel.

Det er uendelig trist å tenke på at i kveld så er det to, kanskje tre familier som har det helt forferdelig etter det som skjedde på E6 i dag morges. Tankene mine går til dem.

Foto: http://www.flickr.com/photos/16255961@N00/109414005

Reklamer