For en tid tilbake skrev jeg her på bloggen om noen bøker jeg skulle lese. Siden den gang har jeg lest de fleste, samt noen andre i tillegg.

Jeg skal ikke skrive om alle her, men vil nevne noen av dem uten å gi noen utdypende omtale eller analyse.

Steinhuggeren av Camilla Läckberg ble en skuffelse for meg. Jeg vet at hun omtales som Sveriges nye krimdronning og jeg vet at romanen har fått gode kritikker. Den ble til og med nominert til Sveriges beste kriminalroman i 2006. Allikevel kan jeg ikke dele entusiasmen. Selve historien kunne vært bra, den er nemlig ganske finurlig bygget opp ved at hun vever fortid og nåtid sammen på en relativt spennende måte. Men for meg ble det altfor mange uvesentligheter i boken. Av og til tenkte jeg: Er ikke dette en krim? Det ble altfor inngående beskrivelser av noen av hovedpersonenes privatliv; om barn som skriker døgnet rundt, om krangling mellom ektefeller etc. Dessuten er det for mange personer, både vesentlige og helt uvesentlige, det er for mange uinteressante hendelser, for mange blindspor og ekte spor. Mange personer er så overkarikert at de ikke er morsomme. Dessuten virker verken personene eller menneskene troverdige synes jeg. Og språket er ikke bra, jeg irriterte meg over floskler og stilistiske overgrep.Og halvveis i boken skjønte jeg også løsningen på hele intrigen, sånn skal det ikke være.

Inéz, jeg elsker deg av Isabel Allende er ingen kjærlighetsroman slik tittelen kan gi inntrykk av, i alle fall ikke en tradisjonell kjærlighetsroman. Dette er en historisk roman om erobringen av Chile og Inéz Suarez’ rolle i dette. Hun var i høyeste grad med på å grunnlegge byen Santiago. Hun reiste fra Spania til Peru for å finne sin mann, Juan de Malaga, men hun finner ham aldri. Hun innleder derfor andre forhold og blir på den måten en drivkraft i erobringen av den nye verden. Allende har virkelig satt seg godt inn i det som hendte. Alt er godt underbygget med historiske fakta. Spesielt godt kommer konflikten med indianerne frem og det mangler ikke på voldsomme og groteske beskrivelser. For meg ble det litt for mange årstall og navn og holde styr på, den falt ikke helt i smak. Det vi vanligvis forbinder med Isabel Allende var ikke så sterkt til stede i denne romanen. En midt på treet roman etter min mening, men en flott roman for de som er mer historisk interessert enn meg.

Til slutt vil jeg nevne romanen En bedre dag i morgen av Ishmael Beah. Dette er en bok ingen kan være uberørt av, så grusom er den. Handlingen dreier seg om krigen i Sierra Leone og om hvordan de kynisk brukte barn i krigen.Ishamel Beah var bare 12-13 år gammel da han ble rekruttert som soldat i hæren. Før dette hadde hele hans familie blitt utslettet av opprørerne. Barna blir utstyrt med våpen, amfetamin, kokain og marihuana og hjernevasket til å drepe alle som ikke er på deres side. De begår verre grusomheter enn det er mulig å tenke seg. Etter 3 år i hæren blir han reddet av UNICEF, og blir sendt til rehabilitering. Det er grusomt å lese om rehabiliteringen av barna, årevis av kamphandlinger, tortur og grusomheter står i veien for at disse barna skal klare å etablere nye liv. Men sakte begynner Ishmael å vende tilbake til en normal tilværelse. Tilfeldigheter gjør at han blir sendt til New York der han taler i FN om barns situasjon i krigstid, og det å være barnesoldat. Etter at krigen igjen starter i Sierra Leone klarer han å flykte fra landet og kommer seg på nytt til New York hvor han får en ny familie. Der fullførte han videregående skole og tok en bachelorgrad i statsvitenskap. Nå er han sterkt engasjert i arbeidet for barns rettigheter og er aktiv i organisasjonen Human Rights Watch.

Mitt råd er at boken bør inntas i små doser fordi den er så sterk og rystende at det gjør vondt langt inn i sjelen å lese den. Det er en bok man ikke glemmer med det første.