Jeg er en person som ikke kan leve uten bøker, jeg sluker bøker innenfor de fleste sjangre og må alltid ha en bok i umiddlebar nærhet. Jeg skriver ikke om alle bøkene jeg leser her på bloggen, men om dem som jeg synes er noe spesielt – enten fordi de er spesielt bra eller spesielt dårlige.

Tidligere har jeg skrevet om Balansekunst av samme forfatter, en bok som gjorde et enormt inntrykk på meg. Boken var så intens at jeg ble sliten av å lese den, og etter den måtte jeg lese noe lett. Deretter ga jeg meg i kast med Familieanliggender som jeg skal skrive litt om nå.

Romanen tar oss med til Bombay på 1990-tallet, og her møter vi familien Vakeel. Som i mange andre familier har de sine hemmeligheter som brettes ut for leseren utover i boken. Hovedpersonen er professor Nariman Vakeel på 79 år som bor sammen med sine to stebarn Jal og Coomy. I tillegg har Nariman datteren Roxana som bor et annet sted sammen med sin mann Yakeel og sine to sønner.

Nariman lider av parkinson og har vondt for å gå. En dag han er ute på sin daglige spasertur ramler han ned i et hull og brekker benet. Han blir liggende til sengs, noe som spesielt Coomy ikke takler. Hun pønsker da ut et komplott slik at Nariman må flytte til Roxana og deres knøttlille leilighet.

Denne situasjonen setter familien på harde prøver og gradvis rulles fortiden opp og avdekker spenningen som er mellom de ulike familiemedlemmene.

Mistry bruker små, dagligdagse hendelser til å avdekke forhold i samfunnet, for eksempel, mafiavirksomhet, korrupsjon, den råtne politikken og mye mer. Han trekker også inn religion, kultur, Bombays utvikling og middelklassens hverdagsliv. Selv om dette avdekker det indiske samfunnet så virker det også gjenkjennelig på grunn av de ulike menneskeskjebnene som man kan finne overalt, ikke bare i India.

Jeg synes Familieanliggender er en stor roman på alle måter, jeg kan anbefale alle å lese den. Men har man ikke lest noe av Rohinton Mistry tidligere bør man starte med denne romanen og lese Balansekunst etterpå. For min egen del gjorde Balansekunst et så stort inntrykk at jeg tror ikke jeg klarte å yte Familieanliggender full rettferdighet.