Etter 2 planleggingsdager (egentlig 3, men jeg var forhindret fra å møte på den første pga ferietur) er jeg klar for å starte mitt 26. arbeidsår ved Drømtorp vgs på mandag. Planleggingsdagene kunne jeg egentlig vært foruten siden mesteparten av dagene var avsatt til samarbeid med andre lærere, utarbeiding av årsplaner med mer. Siden jeg er helt alene om mitt fag satt jeg alene på et rom og planla med meg selv. Greit forsåvidt, da er jo «alle» enige i det som gjøres, ingen samarbeidsproblemer i det hele tatt. Men så har det seg slik at jeg hadde gjort unna årsplanene i sommerferien, forberedt en del av det nye faget jeg skal ha (reiseliv og språk), samt lagt ned mye arbeid i det nye jeg skal ta fatt på; elevblogging med min 2. klasse. Så egentlig har det vært mye bortkastet tid for min del.

Ellers er det alltid spenning knyttet til å starte opp et nytt skoleår. Hva slags klasse skal jeg være kontaktlærer for? Er de like greie (og flinke) som i fjor? Vil jeg få like god kontakt med denne klassen som det jeg hadde med klassen i fjor? Det er massevis av slike tanker som svirrer rundt i hodet. Jeg er også usikker på hvordan jeg vil takle dette skoleåret på grunn av veldig mange arbeidsoppgaver og studier i tillegg. Skal ha et nytt fag som jeg nevnte over, begynne med noe jeg aldri har gjort før (elevblogging), være ikt-koordinator, være mentor for et par lærere som skal ha fag i klasssen min, forberede og gjennomføre studieturer, forberede og gjennomføre et lengre studieopphold i Spania og sist, men ikke minst gi meg i kast med et nytt 30-poengs studium i ikt ved Norsk Nettskole/ høgskulen i Volda. Jeg har tatt et 30-poengs studium ved samme skole tidligere, og vet at dette er svært arbeidskrevende. Det hadde vært en hjelp om jeg hadde fått en ressurs for studiet, det er tross alt noe jeg gjør for skolen.

Forrige gang la jeg lokk på alt sosialt liv i 1 år, mannen min måtte stort sett nøye seg med svært enkle og raske middager, hvis han ikke måtte lage dem selv etter at han kom hjem fra jobben. Leiligheten ble nedprioritert, her måtte mannen min trå til igjen. Jeg er kjempeglad for at jeg har en så forståelsesfull mann som støtter meg fullt ut. Han har imidlertid sagt at han ikke akkurat gleder seg til det året som nå ligger foran oss, og det har jeg full forståelse for!

Foto: Flickr

Reblog this post [with Zemanta]
Reklamer