Det er ganske spesielt å være tilstede ved Taubespelen for en person som er relativt betatt av Evert Taubes poesi og musikk. Normalt sverger jeg helst til litt sløy jazz og litt klassisk, men akkurat Taube er selve sommerdikteren for meg. Og jeg er tydeligvis ikke alene om å synes dette. Mellom 4-5000 mennesker var tilstede på første dag av Taubespelen, og minst halvparten av dem måtte være norske.

Det var også en ”ny” Taube vi møtte siden første del av den i alt 4-timer lange konserten bestod av nytolkninger av musikken hans. Micael Samuelsson (Operafantomet himself) fremførte flere av Taubes mer ukjente viser som opera/musikal. Jenny Silver fortsatte med jazztolkninger av flere ukjente viser og Ulf Dalby hadde også sin egen tolkning. Det er jo OK at musikken fornyes og tas vare på av yngre artister, men jeg vet ikke helt om jeg har sansen for det.

Som vanlig når jeg er på utendørsarrangementer, eller på reise, kom også regnet. Det skulle da bare mangle, regnet forfølger meg overalt har jeg inntrykk av.

Men da Sven-Bertil Taube entret senen sluttet regnet. Denne snart 75 år gamle sangeren/musikeren/skuespilleren er en fantastisk artist. Temperaturen blant publikum steg mange grader etter hvert som han fortalte anekdoter om sin far og fremførte visene hans. Sammen med Lisa Nilsson hadde han flere flotte numre.

Alt i alt et fint arrangement som var godt tilrettelagt på alle vis. Kanskje jeg drar dit et annet år også, hvem vet.