Det er utrolig fint og koselig å ha med elever på ekskursjoner når de er så interessert og engasjert som reiselivselevene mine. Vi hadde riktignok jobbet med dette besøket i forkant så de møtte ikke uforberedt, men allikevel. Selv guiden var imponert og sa det ikke var ofte at skoleelever viste en slik interesse. Men så er Astrup Fearnley-muséet også et museum det er lett å bli fasinert av.
Vi var så heldige å få en veldig bra guide, Ida Sannes Hansen, som virkelig hadde lært kunsten å formidle. Men for dem som ikke har en guide på muséet så er det QR-koder ved hvert kunstverk, det er bare å logge seg inn og scanne så får man et kort og instruktivt foredrag.
Vi startet omvisningen ved installasjonen av Colosseum og fortsatte videre rundt til noen av de mest kjente verkene i museet. Utstillingen To Be With Art is All We Ask er en utstilling med utvalgte verk fra Astrup Fearnley-samlingen. Den fokuserer på enkeltkunstnere som har hatt stor betydning for utviklingen av den internasjonale samtidskunsten de siste tretti årene.
For min egen del var jeg minst like interessert i å se selve muséet som altså er tegnet av den verdenskjente arkitekten Renzo Piano. Han er mest kjent for å ha tegnet Pompidousentret i Paris, men har også en rekke andre prestisjebygg bak seg. I motsetning til mange andre arkitekter så er ikke Piano noen signaturarkitekt. Han legger vekt på å tegne bygninger som er i harmoni med omgivelsene uten at det er han som setter sitt preg på dem. For Renzo Piano handler det ofte om lyset, han ønsker å bringe lyset inn i rommet for å skape den ultimate opplevelse av kunst.
Astrup Fearnley-muséet handler også om lys. Lyset kommer inn til kunsten gjennom et gigantisk glasstak. Det karakteristiske taket kan minne om et seil eller et omvendt skip og er aller best synlig fra fjorden.
Noen utvalgte verk vi var innom :
Jeff Koons: Catepillar Ladder
Materialet ser ut som plast, men er laget av flerfarget aluminium. Poenget er kanskje å få frem at ikke alt er som det ser ut.
Vi kom selvsagt ikke utenom Damien Hirst, han er representert med flere berømte arbeider. Damien Hirst er en meget spesiell mann, han er vel det nærmeste man kommer spik spenna gæern. Før han ble oppdaget var han en kokainsnerrende bølle som stort sett levde om natten i evig rus. Nå er han verdens dyreste kunstner og verkene hans omsettes for 100-vis av millioner på auksjoner. For å få et innblikk i personen Damien Hirst og hans kunst vil jeg sterkt anbefale denne artikkelen.
Et av nøkkelverkene til Hirst er Mother and Child devided som er kalv og ku, delt på midten og senket ned i formalin.
Motivet er delvis religiøst, men man får la fantasien få fritt spillerom.
Andre verk av Damien Hirst vi var innom var
God alone knows
Eulogy består av mengder med sommerfuglvinger satt sammen systematisk. Hirst samlet/ samler på sommerfugler så vingene er fra hans egen sommerfuglsamling.
The Martyrdom of Saint Peter som selvsagt henspeiler på korsfestelsen av Saint Peter. En installasjon med utrolig mange detaljer. Det er forresten brukt ekte blod her.
En spesiell installasjon som er i stadig forandring er de blå dropsene. Her kan man spise, det er en del av opplevelsen. Muséet har selv kjøpt dropsene, men betalt kunstneren for idéen. Foruten å være en fin installasjon har dette også en dypere mening.
Jeg verken kan eller skal ta for meg alle verkene vi fikk informasjon om, men jeg vil avslutte med et verk som jeg tror er det mest kjente i hele muséet,
Michel Jackson and Bubbles, den forgylte porselensfiguren av King of pop og hans kjære ape. Et spørsmål å gruble på – hvorfor har kunstneren gitt Michael Jackson 3 hender?
Jeff Koons er mannen bak dette kunstverket. Figuren er vakker, forgylt og er vel et symbol på den tapte uskyld kanskje.
Det var virkelig gøy og interessant å være på dette muséet for første gang, det er definitivt ikke den siste. Astrup Fearnley har også lykkes med å tiltrekke seg både barn og unge, med flere tilbud som gratis filmfremvisninger, ungdomsklubb med mer.
At jeg ikke så særlig mye på selve arkitekturen er dessuten helt i Renzo Pianos ånd, hans bygning skal bare være en ramme for kunsten og ikke det som tiltrekker seg oppmerksomhet når man først er innenfor dørene.
I’ll be back.
0.000000
0.000000
